Hafslund Eco Vannkraft
Administrerende direktør har ordet
Året 2022 vil stå igjen som et år preget av energimangel i Europa og rekordhøye energi- og kraftpriser. Hovedårsaken er Russlands bruk av gass som et strategisk våpen i forkant og etter invasjonen av Ukraina. En svært tørr og varm sommer både i Norge og på kontinentet forverret situasjonen. Heldigvis var høsten varm og vi fikk relativt godt med nedbør, og forsyningssituasjonen bedret seg betraktelig selv om prisene holdt seg på et svært høyt nivå.
Denne situasjonen var krevende for forbrukerne, både for husholdningene og næringslivet, og også uheldig for oss som kraftprodusent. Strømstøtteordningen har vært viktig for å redusere de verste effektene for husholdningene. Støtteordningen for næringslivet kom sent og var ikke like kraftfull. Det er gledelig at det er gjort grep som gjør det lettere for kraftprodusenter å tilby fastprisavtaler. Men fastprisavtaler løser ikke det grunnleggende problemet; vi trenger mer fornybar energi.
Åpningen av Mork kraftverk i Lærdal i august var den sjette kraftverksåpningen på fem år. Til sammen øker de nye kraftverkene produksjonen med over 1 TWh ny fornybar energi. Skattepakken som regjeringen annonserte i september har betydning for lønnsomheten i nye prosjekter. Vi har i 2022 engasjert oss i den offentlige samtalen om hvordan skatter kan innrettes på en måte som ikke rammer videreutvikling av vannkraften og investeringer i høyt etterspurte tilskudd av ny fornybar kraft.
Det lave tilsiget og ansvarlig produksjonsplanlegging til vinteren har gjort at vi for året som helhet har hatt en lavere produksjon enn normalt. Driften har imidlertid vært meget god takket være innsatsen til våre dyktige medarbeidere. Vi har også gjennomført mange viktige og krevende prosesser for å effektivisere måten vi jobber på og utnytte ressursene enda bedre. Det aller viktigste er at ingen har blitt alvorlig skadet på jobb. HMS-tallene er bedre enn årene før takket være systematisk innsats i alle deler av organisasjonen.
Takk til alle ansatte som har bidratt til gode resultater for selskapet i 2022.
Kristin Lian
Det norske vannkraftsystemet
Det norske vannkraftsystemet har en normal årsproduksjon på 138 TWh og en samlet effektkapasitet på 33 GW. I et normalår utgjør vannkraftproduksjonen om lag 90 prosent av samlet norsk kraftproduksjon. Et særtrekk ved den norske vannkraften er muligheten til å lagre energi og produsere etter behov. Norge har om lag halvparten av Europas samlede magasinkapasitet, og i Norge finnes det i dag over 1 000 magasiner. De fleste av magasinene i Norge er bygget før 1990, men oppgraderinger og utvidelser av kraftverkene har økt evnen til å utnytte dem.
Norge har både vannkraft som kan reguleres, i form av vannkraftverk med magasiner, og ikke-regulerbar vannkraft, i form av elvekraftverk. Regulerbar vannkraft har kvaliteter som ingen andre fornybare produksjonsteknologier har i dag og kan tilpasse kraftproduksjonen etter etterspørselen, mens produksjonen i ikke-regulerbar vannkraft bestemmes av tilsiget. Normalt tappes de fleste magasiner ned til våren for å kunne fylles gjennom smeltesesongen og på denne måten har magasinkraftverkene også en flomdempende effekt.
Et særtrekk ved den norske vannkraften er muligheten til å lagre energi og produsere etter behov.
Vannkraft i Hafslund
Hafslund Eco Vannkraft er Norges nest største vannkraftselskap og Hafslunds vannkraftvirksomhet eier, drifter og vedlikeholder vannkraftanlegg, leverer systemtjenester til kraftsystemet og omsetter kraft i engrosmarkedet. Konsernets årlige normale kraftproduksjon er om lag 18 TW (om lag 13 prosent av den totale norske vannkraftproduksjonen), og totalt drifter selskapet en normal produksjon på om lag 21 TWh per år. Det er nok strøm til å forsyne mer enn 2,8 millioner mennesker. Av Hafslund Eco Vannkrafts årlige normalproduksjon er om lag 60 prosent regulerbar (magasinbasert) og om lag 40 prosent uregulert (elvekraft).
Hafslund eier helt eller delvis 81 vannkraftverk i Innlandet, Oslo, Viken og Vestland. Den årlige kraftproduksjonen fordeler seg med om lag 59 prosent i prisområde NO1 (Sørøst-Norge), 36 prosent i prisområde NO5 (Vest-Norge) og fem prosent i prisområde NO3 (Midt-Norge). Det største anlegget, Aurland 1, er Norges tredje største kraftverk, med årlig normalproduksjon på 2,1 TWh og samlet installert effekt på 840 MW. Det dekker det årlige strømforbruket til omtrent 110 000 husstander. Vannkraftvirksomhetens samlede installerte effekt er om lag 5 200 MW. På www.hafslund.no finnes ytterligere informasjon om alle kraftverk og deres kapasitet.
Norge og Europa har et sterkt behov for ny fornybar energi og Hafslund Eco Vannkraft har som mål å øke den fornybare kraftproduksjonen både organisk og strukturelt. Hafslund Eco Vannkraft har i løpet av de fem siste årene ferdigstilt seks nye kraftverk som totalt produserer over 1 TWh i ny fornybar kraftproduksjon. I tillegg har selskapet gjennomført oppgraderinger og rehabiliteringer av eksisterende kraftverk som har bidratt med om lag 38 GWh i økt kraftproduksjon.
Hafslund Eco Vannkraft er Norges nest største vannkraftselskap.
Det norske kraftmarkedet 2022
Prisutvikling
Trenden fra 2021, med vedvarende prisforskjeller mellom Nord- og Sør-Norge, og historisk høye kraftpriser i sør, forsterket seg i 2022. For året var gjennomsnittlig spotpris i de sørlige prisområdene 194 øre/kWh for NO1 (Sørøst-Norge), 193 øre/kWh for NO5 (Vest-Norge) og 213 øre/kWh for NO2 (Sørvest-Norge), mens snittpris for de nordlige prisområdene var 43 øre/kWh for NO3 (Midt-Norge) og 25 øre/kWh for NO4 (Nord-Norge). I 2021 var tilsvarende spotpriser 75 øre/kWh for NO1, NO5 og NO2, 41 øre/kWh for NO3 og 35 øre/kWh for NO4. Med unormalt og vedvarende høye prisforskjeller mellom prisområdene, mistet den nordiske systemprisen mye av sin verdi som referansepris og leverte en snittpris på 137 øre/kWh. Til sammenligning var systemprisen 63 øre/kWh i 2021.
Prisdrivere
Hydrologi
I 2022 var Sør-Norge preget av ekstrem hydrologi, med en svært tørr sommer og svært våt høst. Ved inngangen til 2022 var fyllingsgraden i de sør-norske kraftmagasinene 48 prosent, hele 21 prosentpoeng under medianen for siste 20 år. Mindre snø enn normalt og lite nedbør i Sør-Norge fra mars til september førte til fortsatt lave magasinnivåer gjennom året, til tross for redusert produksjon. Ved utgangen av første halvår var fyllingsgraden i Sør-Norge på 51 prosent, som var et historisk lavt nivå. Et mildt og regnfullt fjerde kvartal løftet fyllingsgraden i de sør-norske kraftmagasinene opp til 65 prosent ved utgangen av 2022, noe som er seks prosentpoeng under medianåret. Samlet for året kom det tilnærmet normalt med nedbør og tilsig i Sør-Norge, med et samlet tilsig på 88 TWh, noe som kun er to prosent lavere enn gjennomsnittet siste 20 år.
I de nordlige prisområdene (NO3 og NO4) var magasinsituasjonen i 2022 relativt normal, med en fyllingsgrad på medianen ved inngangen til 2022 og ett prosentpoeng over medianen ved utgangen av året. Samlet tilsig i Midt- og Nord-Norge endte på normalen, med 47 TWh i 2022. Mye snø, vann og vind, kombinert med begrenset overføringskapasitet sørover, førte til dekobling mot de høye prisene i sør og stabile, lave priser i nord.
Kontinentale priser og energikrise i Europa
De europeiske kraft- og gassmarkedene var under et betydelig press i 2022. Viktigst av alt, førte krigen i Ukraina og de påfølgende sanksjonene mot Russland, til redusert import av gass fra Russland til Europa. I 2022 falt gassimporten fra Russland med om lag 55 prosent, sammenlignet med 2021, og den har falt videre i 2023. Samtidig opplevde Frankrike problemer med kjernekraftproduksjonen, som i 2022 var 22 prosent lavere enn gjennomsnittet for de tre foregående årene. Videre stengte Tyskland ned tre kjernekraftverk i januar 2022, med en kapasitet på 4 000 MW. På toppen av det hele førte tørke i Europa til lite vannkraftproduksjon og lav vannstand i enkelte europeiske elver. Sistnevnte ga logistikkutfordringer rundt transport av kull, som videre resulterte i redusert kullproduksjon. Til sammen bidro dette til en omfattende energikrise i Europa og rekordhøye priser på europeisk kraft, gass og kull. Gjennomsnittlig spotpris for tysk kraft var 235 EUR/MWh i 2022, en økning på 139 EUR/MWh fra 2021.
Intern overføringskapasitet
Lav installert overføringskapasitet fra nord til sør i Norge, førte til at områdene i nord ikke ble like påvirket av prisdriverne på kontinentet. I perioder så vi også begrensninger i overføringskapasitet internt i Sør-Norge, noe som ga prisforskjeller mellom områdene i sør.
Redgjørelse for verdiskapingen
| Mill. kroner | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Salgsinntekter | 23 776 | 12 647 | 2 271 |
| Annen gevinst/tap | -3 334 | -1 899 | 857 |
| Andre driftsinntekter | 91 | 87 | 57 |
| Driftsinntekter | 20 534 | 10 835 | 3 185 |
| Energikjøp og overføring | -96 | -385 | -305 |
| Lønn og andre personalkostnader | -526 | -479 | -450 |
| Eiendomsskatt og andre pålagte kostnader og erstatninger | -532 | -687 | -514 |
| Andre driftskostnader | -239 | -218 | -174 |
| Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | 112 | 46 | -8 |
| EBITDA | 19 253 | 9 111 | 1 734 |
| Av- og nedskrivninger | -510 | -510 | -489 |
| Driftsresultat (EBIT) | 18 743 | 8 601 | 1 245 |
| Netto finanskostnader | -144 | -661 | -577 |
| Resultat før skatt | 18 599 | 7 940 | 668 |
| Skattekostnad | -14 596 | -5 229 | -141 |
| Resultat etter skatt | 4 003 | 2 711 | 527 |
| Andre nøkkeltall | |||
| Underliggende driftsresultat (eksklusive verdiendringer) | 19 182 | 9 468 | 1 213 |
| Effektiv skattesats (i % av resultat før skatt) | 78 % | 66 % | 21 % |
| Investeringer i varige driftsmidler | 529 | 590 | 581 |
| Vannkraftproduksjon (TWh) | 13,8 | 18,3 | 17,7 |
| Oppnådd kraftpris (øre/kWh) | 150 | 62 | 16 |
| Nordisk systempris (øre/kWh) | 137 | 63 | 12 |
| Antall ansatte | 400 | 410 | 407 |
Vannkraftvirksomheten hadde driftsinntekter på 20,5 milliarder kroner i 2022 (10,8 milliarder kroner). Driftsresultatet (EBIT) på 18,7 milliarder kroner er en økning på 10,1 milliarder kroner fra fjoråret. Økningen i driftsinntekter og driftsresultat skyldes høye kraftpriser i Sør-Norge, men er dempet av lav vannkraftproduksjon og salg til fastpris til industrien og det finansielle markedet. Driftsresultatet inkluderer et resultat på 112 millioner kroner (46 millioner kroner) fra eierandelene på 20 prosent i vindkraftverkene Austri Raskiftet DA og Austri Kjølberget DA.
Oppnådd kraftpris ble 150 øre per kWh i 2022. Dette er en økning på 88 øre per kWh fra fjoråret og bidro isolert sett med 12,4 milliarder kroner i økt driftsresultat. Oppnådd kraftpris er 18 prosent lavere enn snitt spotprisene i vannkraftvirksomhetens produksjonsområder, og må i tillegg til salg av konsesjonskraft til myndighetsbestemte priser, ses i sammenheng med sikringsaktiviteten gjennom salg av kraft til industrien til fastpriser og realisert tap fra finansiell kraftsikring. Driftsresultatet inkluderer en verdiendring på -0,4 milliarder kroner (-0,9 milliarder kroner) knyttet til finansielle kraft-, og valutaposisjoner og erstatningskraft som markedsverdivurderes i resultatet. Underliggende driftsresultat (korrigert for verdiendringer) ble 19,2 milliarder kroner i 2022 (9,5 milliarder kroner)
Kraftproduksjonen på 13,8 TWh i 2022 var 4,5 TWh lavere enn i 2021 og 3,9 TWh lavere enn normalproduksjonen. Lavere vannkraftproduksjon bidro isolert sett til 3,1 milliarder kroner i redusert driftsresultat i forhold til 2021. Lav hydrologisk balanse gjennom året og hensynet til forsyningssikkerheten, herunder ansvarlig produksjonsplanlegging, er de viktigste årsakene til reduksjonen i produsert volum. Det har vært god drift og ressursdisponering, samt høy tilgjengelighet på kraftanleggene. Det var ingen hendelser med vesentlige driftsavbrudd i 2022.
Driftskostnader inkludert avskrivninger var 1,9 milliarder kroner (2,3 milliarder kroner) i 2022. Lavere overføringskostnader vedrørende energileddet og en høy virkelig verdiendring i 2021 for erstatningskraft som resultatføres til virkelig verdi, er hovedårsaken til reduserte driftskostnader.
Skattekostnaden på 14,6 milliarder kroner (5,2 milliarder kroner) tilsvarer en effektiv skattesats på 78 prosent i forhold til resultat før skatt. Den høye skattekostnaden må ses i sammenheng med en grunnrenteskatt på 9,5 milliarder kroner og det nye høyprisbidraget innført med virkning fra 27. september 2022 på 1,0 milliarder kroner. Den økte skattesatsen på grunnrenteskatten fra 37 prosent til 45 prosent med virkning fra 1. januar 2022 og innføringen av høyprisbidrag har gitt en samlet økning i skattekostnaden på 3,6 milliarder kroner for 2022, inkludert endring av utsatt skatteforpliktelse på 1,1 milliarder kroner. Den høye effektive skattesatsen i 2022 må også ses i sammenheng med at tap fra finansiell kraftsikring ikke gir fradrag i grunnrentebeskatningen.
Resultat etter skatt på 4,0 milliarder kroner (2,7 milliarder kroner) for 2022 er en økning på 48 prosent fra fjoråret. Underliggende resultat etter skatt (resultat etter skatt eksklusiv verdiendringer) ble 4,1 milliarder kroner (3,0 milliarder kroner) i 2022.
Hafslund Oslo Celsio
Celsio forsyner Oslos innbyggere med varme og kjøling. Fjernvarmen produseres blant annet ved å nyttiggjøre overskuddsvarme fra byens avfallsforbrenning, datasenter og kloakk. Celsio eier og opererer to avfallsforbrenningsanlegg i Oslo og sikrer en bærekraftig håndtering av avfall som ikke kan gjenvinnes. Sommeren 2022 startet arbeidene med å bygge verdens første fullskala anlegg for karbonfangst og -lagring på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud.
Les mer