Viktige hendelser

Krigen i Ukraina, mangel på gass i Europa, utfordringer på sentrale kjernekraftverk og tørke førte til ekstreme energipriser på kontinentet og i Sør-Norge i 2022. I Sør-Norge var klimaet svært tørt frem til oktober, og kraftselskapene måtte produsere mindre enn normalproduksjon store deler av året. Det siste kvartalet ble preget av mer nedbør og ved inngangen til 2023 hadde Norge god forsyningsberedskap og normal fyllingsgrad i magasinene. Den ekstreme prissituasjonen har vært svært krevende for både private forbrukere og næringslivet, og Hafslund er positive til myndighetenes tiltak med innføring av strømstøtte og tilrettelegging for mer forutsigbarhet og stabilitet for næringslivet ved å utvide kontraktsunntaket på grunnrenteskatten.

Historisk høye priser og volatilitet i det finansielle kraftmarkedet i august gjorde at enkelte aktører på kraftbørsen NASDAQ informerte offentlig om utfordringer med å stille sikkerhet med tilstrekkelig likviditet for sine finansielle posisjoner. Det ble deretter raskt innført statsstøtte i flere skandinaviske land. Et viktig grep for å redusere posisjoner på den finansielle markedsplassen, og dermed bidra til å redusere risiko, er å overføre posisjoner til bilaterale avtaler med andre kraft- og energiselskaper. Hafslund tok slike grep preventivt i andre kvartal og i økende grad gjennom tredje kvartal 2022.

I mai overtok Hafslund 60 prosent av Fortum Oslo Varme, som nå heter Hafslund Oslo Celsio. Konsernet fikk da om lag 200 nye medarbeidere, og varme, energipositiv avfallshåndtering, kjøling og fiber er blitt en del av konsernets kjernevirksomhet. Hafslund Oslo Celsio har en sterk tilknytning til Oslo, og eierskapet styrker konsernets kapasitet til å være en drivkraft for elektrifisering og utvikling av bærekraftig infrastruktur i Oslo.

I 2022 ble også Hafslunds vekst- og investeringsvirksomhet samlet i et eget selskap, Hafslund Vekst. Hafslund-konsernet består nå av tre tydelige forretningsområder med vannkraft i Hafslund Eco Vannkraft, varme og kjøling i Hafslund Oslo Celsio og vekstsatsinger og industrielt eierskap i Hafslund Vekst. Konsernet er blitt et energi- og infrastrukturselskap med en klar agenda om å bidra til utviklingen av det fornybare Norge og det grønne og smarte Oslo.

26. juni 2022 signerte Hafslund Oslo Celsio, Oslo kommune og regjeringen et avtaleverk for finansiering av et fullskala anlegg for karbonfangst og -lagring tilknyttet avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Flytende CO₂ skal fraktes fra Klemetsrud til Oslo havn og derfra til lagring under havbunnen i Nordsjøen som en del av Langskip-prosjektet. Fangst av CO₂ på Klemetsrud vil gi betydelige bidrag med hensyn til å redusere Oslos totale klimagassutslipp. Karbonfangstprosjektet er det første i verden som skal bygge fullskala karbonfangst på et avfallsforbrenningsanlegg i drift, og det vil kreve mye av konsernet å realisere prosjektet. I august 2022 ble anleggsarbeidene påbegynt med sprengningsarbeider og rivning av administrasjonsbygg for å klargjøre areal til karbonfangstanlegget.

Begynnelsen av 2022 ble preget av en stadig strammere energisituasjon som tydeliggjorde at Europa har et sterkt behov for mye ny fornybar energi. Da regjeringen i mai oppjusterte de uttalte ambisjonene for havvind til 30 GW innen 2040, var dette en gledelig nyhet for Hafslund og resten av fornybar-Norge. Havvindpartnerskapet Blåvinge, der Hafslund er en av tre partnere, er godt inne i forberedelsesarbeidet for å by på de første områdene Utsira Nord og Sørlig Nordsjø II.

Det store behovet for mer fornybar energi har akselerert utviklingen innen de fleste produksjonsteknologier, og potensialet for solkraft også i Norge har blitt demonstrert. I mai tildelte NVE sin første konsesjon til et større landbasert solkraftverk, og det forventes at solkraft vil gi et stadig større bidrag til det norske og europeiske kraftsystemet. Hafslund har i løpet av 2022 etablert satsinger innen både storskala sol og solceller på tak og fasader. Høsten 2022 opprettet Hafslund et nytt solkraftselskap, Hafslund Magnora Sol, i Norge sammen med investeringsselskapet Magnora ASA og den svenske solparkutvikleren Helios AB. Sammen med OBOS etablerte Hafslund selskapet Solway. Det skal sette fart på utvikling av det enorme potensialet i ren og kortreist solenergi fra tak og fasader i Oslo.

Energikrisen, og den tilhørende priskrisen, har preget nyhetsbildet og de politiske debattene det siste året. Aldri før har det vært større interesse for energikildene og verdikjedene som Hafslund er en del av. Store beslutninger i forbindelse med statsbudsjettet høsten 2022 har blitt premissgivende for Hafslunds virksomhet, og konsernet har engasjert seg i debatten om endring av rammevilkår og beskatning. Vi er overbevist om at det finnes muligheter for å forbedre verdikjeden og sikre tilstrekkelig omfordeling som ikke går på bekostning av det samfunnet trenger mest, nemlig utbygging av mye ny fornybar energi.

Endrede rammebetingelser for kontrakter med næringslivet

Hafslund setter pris på at myndighetene har muliggjort salg av flerårige fastprisavtaler til næringslivet gjennom å åpne for at det er kontraktspris og ikke spotpris som ligger til grunn for grunnrentebeskatningen. Fra og med 1. januar 2023 har Hafslund tilbudt slike avtaler og konsernet ønsker å være en del av de initiativene som tilrettelegger for bedre strømavtaler for både næringslivet og private forbrukere.

Økt skatt på kraftproduksjon

Økningen av grunnrenteskatten fra 37 til 45 prosent og innføring av høyprisbidrag gjør at den marginale skattesatsen er 90 prosent når kraftprisen er over 70 øre/kWh. Hafslund har stor forståelse for at staten ønsker å hente inn mer av overskuddet som skapes i kraftbransjen under eksepsjonelle markedsforhold med ekstreme priser. Imidlertid har konsernet engasjert seg i den offentlige debatten med budskapet om at skatter må innrettes på en måte som ikke går på bekostning av videreutvikling av eksisterende anlegg og investeringer i ny fornybar energi, som er den reelle langsiktige løsningen for å få ned prisene og helt essensielt for å nå målsatte utslippskutt. Skattepakken går hardest utover de vannkraftinvesteringene som NVE mener at trengs mest, nemlig effektinvesteringene som gjør at det kan produseres mye strøm på kort tid når det er lite vind- og solkraft tilgjengelig.