Hafslund Oslo Celsio

Celsio eier og opererer to avfallsforbrenningsanlegg, ett på Klemetsrud og ett på Haraldrud i Oslo. Herfra leverer selskapet trygg og miljøvennlig sluttbehandling av restavfall som ikke kan eller bør resirkuleres. Celsio forbrente totalt 356 000 tonn restavfall i 2022. Spillvarmen fra avfallsforbrenningen mates inn i fjernvarmenettet.

Fjernvarmevirksomhet og avfallsforbrenning er viktige og nødvendige deler av den sirkulære økonomien. Forbrenning av denne typen avfall gir en langt lavere miljøbelastning enn å oppbevare avfall på deponi, noe som fortsatt er vanlig i mange land i Europa. CO₂-utslippet som ett tonn avfall avgir gjennom levetiden på deponi er om lag 50 prosent større enn CO₂-utslippet som avgis ved forbrenning av ett tonn avfall. Ved å brenne avfallet og nyttiggjøre energien som skapes, reduseres også behovet for elektrisitet i samfunnet, og det øvrige energisystemet avlastes.

Celsio produserer, distribuerer og selger fjernvarme. Varmeproduksjonen baserer seg i stor grad på spillvarme fra selskapets avfallsforbrenningsanlegg, men også på overskuddsvarme fra datasentre og Oslo kloakk. I høylastperioder benyttes også andre energibærere som bioolje, elektrisitet og trepellets.

Varmeproduksjonen levert ut på fjernvarmenettet var 1 807 GWh i 2022. Fordelingen mellom de ulike energibærerne var 1 016 GWh fra avfallsvarme (spillvarme fra forbrenning av sortert restavfall), 202 GWh fra varmepumper, 193 GWh fra trepellets, 226 GWh fra elkjeler, 144 GWh fra bioolje, 25 GWh fra flytende naturgass (LNG) og 1 GWh på fossil olje. Celsio hadde dermed en fossilandel på 1,5% i 2022. På Klemetsrud ble det også produsert 138 GWh med elektrisitet ved hjelp av spillvarmen fra avfallsforbrenningen. Dette er Celsios totale energiproduksjon for 2022, mens tallene i konsernregnskapet kun reflekterer produksjonen etter 19. mai da selskapet ble kjøpt opp av Hafslund-konsernet.

Celsio arbeider aktivt for å øke bruken av lokal overskuddsenergi som varmekilder til fjernvarmeproduksjonen. STACKs OSLO1 datasenter på Ulven overfører nå rundt 3,5 MW varmeenergi til Celsios fjernvarmesystem. Dette gir varme tilsvarende oppvarming og varmt vann i springen til 4 000 Oslo-boliger og reduserer Celsios behov for alternativ energitilførsel med 20 GWh.

Tradisjonelt har fjernvarme vært en rimelig oppvarmingskilde for Oslos beboere og næringsliv. I 2022 skapte krigen i Ukraina og usikkerhet rundt energiforsyningen i Europa høye og uforutsigbare energipriser i hele markedet. Dette påvirket også fjernvarmens produksjonskostnader og salgspriser. Fjernvarmeprisen følger i stor grad spotprisen på strøm og har det siste året blitt så høy at fjernvarme har mistet konkurransekraft mot alternative varmekilder som for eksempel varmepumper. For å sikre at eksisterende kunder blir værende, og for å styrke konkurransekraften mot alternative energikilder, innførte Celsio fra 1. november 2022 en rabattordning for fjernvarme der rabattsatsene stiger etter hvert som prisene øker. Ordningen skal etter planen vare ut 2023.

Celsio ønsker i årene fremover å tilby sine næringskunder en total termisk energiløsning, noe som krever at selskapet kan levere både varme og kjøling. I dag forsyner Celsio noen kunder med kjøling via en samarbeidspartners kjølesentral. Samtidig jobber selskapet med å etablere egne kjølesentraler hvor det skal produseres områdekjøling ved å hente opp kaldt vann fra Oslofjorden og/eller ved å benytte store varmepumper. Avkjølt vann vil bli ført i isolerte rør under bakken til kundesentraler/veksler i de byggene som skal avkjøles. Kundesentralene er koblet til det interne kjølesystemet i byggene.

Foreløpig har Celsio utpekt tre næringsvekstområder i Oslo som de viktigste markedsområdene for områdekjøling: Sentrum (innenfor Ring 1, inkludert Filipstad), Skøyen og Ulven/Økern. For tiden er næringsbygget Construction City under bygging på Økern/Ulven. Gjennom selskapet Hovinbyen Energy Hub som Celsio eier sammen med OBOS, skal det her etableres en ny kjølesentral som skal forsyne næringsbyggene i Ulven/Økern-området med områdekjøling.

Områdekjøling er en viktig del av fremtidens byutvikling. Når bygg med eget kjøleanlegg konverteres til områdekjøling, kan takarealer frigjøres for tekniske installasjoner og benyttes til andre formål som for eksempel oppholdsområder og håndtering av overvann. Arealer inne i bygg, som i utgangspunktet benyttes til å huse energisentraler, kan også frigjøres.

For Oslo by vil områdekjøling bidra positivt til utvikling av infrastrukturen og føre til reduserte utslipp av klimagasser. Når det ikke lenger er behov for at hvert bygg har sin egen kjøleproduksjon eller egne energibrønner, kan arealer under bakken frigjøres til annen infrastruktur, som for eksempel tunneler til kollektivtransport. Områdekjøling vil også bidra til at bruken av farlige HFK-gasser kan fases ut i Oslo i henhold til klimaplan for 2021-2030.

Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud er Oslos største utslippspunkt og står for en betydelig andel av byens samlede CO2-utslipp. Uten karbonfangst ved anlegget vil det ikke være mulig for Oslo kommune å nå sitt ambisiøse klimamål. I juni 2022 signerte Hafslund Oslo Celsio, Oslo kommune og regjeringen et avtaleverk for finansiering av et fullskala anlegg for karbonfangst og -lagring på Klemetsrud. Karbonfangstprosjektet er det første i verden som skal bygge fullskala karbonfangst på et avfallsforbrenningsanlegg i drift, og det vil kreve mye av Celsio å realisere prosjektet. I august 2022 ble anleggsarbeidene påbegynt med sprengningsarbeider og rivning av administrasjonsbygg for å klargjøre areal til karbonfangstanlegget.

Celsio eier 100 prosent av fiberselskapet Hafslund Fiber som er en ledende aktør innen mørk fiber i Oslo-området. Hafslund Fiber bygger neste generasjons fibernett i og rundt Stor-Oslo og er en operatørnøytral infrastrukturpartner. Når Celsio legger fjernvarmerør for å utvide fjernvarmenettet, legger Hafslund Fiber samtidig fiber i trekkrør side om side med fjernvarme-infrastrukturen. I 2022 hadde Hafslund Fiber 29 kunder, en kundevekst på 21 prosent fra 2021.