Klima- og naturpositiv
Som en av Nordens største produsenter av fornybar kraft og fjernvarme, har Hafslund et ansvar for å bidra positivt til både klimaet og naturen. Både fornybar energi og naturmangfold er kritisk for det fremtidige livet på planeten vår.
I Hafslund er vi stolte av vår fornybare produksjonsportefølje. Samtidig haster det med å skape en bærekraftig balanse mellom utbygging av ny fornybar energi og påvirkning på naturen. Målet om naturpositivitet er særlig ambisiøst for Hafslund som utbygger av fornybar energi. Vi har ikke alle svarene på hvordan vi skal oppnå dette, men vi skal gjøre vårt beste for å finne løsninger på hvordan vi kan kompensere og avbøte naturinngrep.
Mot 2035 skal vi
- Minimere utslipp i egen virksomhet
- Fjerne CO₂ fra det naturlige kretsløpet
- Ivareta natur og miljø i utbygging av nye anlegg
- Kompensere for våre inngrep i naturen
Veien mot klimapositivitet
Verden står overfor en enorm utfordring for å klare omstillingen til nullutslippssamfunnet. Hafslunds viktigste klimabidrag er produksjon av fornybar energi.
Vannkraft, sol- og vindenergi er ren energiproduksjon som har lave utslipp sammenlignet med det gjennomsnittlige klimautslippet fra europeisk kraftproduksjon. I varme og kjølevirksomheten brukes lokal overskuddsenergi, som ellers ville gått tapt, til å produsere vannbåren fjernvarme og områdekjøling.
Vår tilnærming
Klimapositiv innen 2030
Hafslund skal bli klimapositiv innen 2030. I tillegg har konsernet mål om å redusere utslipp i scope 1 og 2 med 90 prosent og utslipp i scope 3 med 50 prosent innenfor samme tidsramme. Målene er forankret i konsernets styrende prinsipper. Prinsippene stadfester også at konsernet kontinuerlig skal arbeide for å redusere sin klimapåvirkning og at miljøkrav skal stilles i alle anskaffelser der det er relevant innen 2025.
Konsernets klimafotavtrykk
Konsernets klimafotavtrykk er knyttet til avfallsforbrenning, bruk av brensler og drivstoff, utslipp av SF6-gass og utslipp i konsernets verdikjede. Hafslund Oslo Celsio benytter i hovedsak spillvarme, elkjeler og fornybare brensler som trepellets, bioolje og biodiesel til å produsere varme. En viktig kilde til spillvarme er avfallsforbrenningsanleggene på Klemetsrud og Haraldrud. De gir store punktutslipp i Oslo, men hvis avfallet hadde ligget på deponi, ville klimagassutslippet vært om lag 75 prosent høyere enn det som slippes ut i forbrenningsanleggene. Karbonfangst på Klemetsrud, se våre tiltak, vil eliminere konsernets største utslipp og Hafslund Oslo Celsio vil ha negative utslipp når anlegget kommer i drift, siden avfallsanlegget også brenner biogent avfall. Det benyttes fortsatt en liten andel flytende naturgass (LNG) til produksjon av varme. Andelen ligger på cirka 1,5 prosent per år. LNG skal fases ut innen 2025.
Klimautslipp i henhold til Greenhouse Gas Protocol
Hafslund beregner og rapporterer klimautslipp i henhold til det internasjonalt anerkjente rammeverket “Greenhouse Gas Protocol – A Corporate Accounting and Reporting Standard”.
Hafslund har i forbindelse med 2022-rapporteringen gjennomført en kartlegging og utvidelse av utslipp i scope 3, i henhold til GHG-protokollens prinsipper. De rapporterte scope 3-utslippene er derfor betydelig større for 2022 enn de var i 2021. 2022 tallene inkluderer også Hafslund Celsio. Data var ikke tilgjengelig for alle utslippskategorier og forbedringsområder ble identifisert som en del av prosessen. Basert på disse funnene skal Hafslund jobbe med å øke datakvalitet og fullstendighet i rapporteringen i løpet av 2023.
De største utslippene i scope 3 kommer fra GHG-protokollens kategori en, to og 15; henholdsvis «innkjøpte varer og tjenester», «kapitalvarer» og «investeringer». Utslippene er beregnet basert på ulike aktivitetsdata, inkludert blant annet regnskapsdata fra finansielle systemer, mengdedata fra de største fornybarprosjektene og energidata benyttet i fjernvarmeanlegget.
Hafslunds viktigste klimabidrag er produksjon av fornybar energi
Våre mål og status 2022
| Mål | Resultat 2022 | Tilfredshet | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Bli klimapositive innen 2030 | 459 554 tonn CO₂e | Utslippene inkluderer scope 1, 2 og 3. I scope 2 er det markedsbaserte utslippstall som er inkludert. | |
| 90 % reduksjon i scope 1 og 2 innen 2030 | 351 663 tonn CO₂e | 42 prosent reduksjon i scope 1 og 2 sammenlignet med 2019. Basisår for målet er 2019. Markedsbasert scope 2 er benyttet. Hafslund Oslo Celsio har for 2022 ikke kjøpt opprinnelsesgarantier for eget strømforbruk, noe som resulterer i store utslipp i scope 2. Konsernet har mål om at alt strømforbruk skal dekkes av opprinnelsesgarantier i fremtiden. | |
| 50 % reduksjon i scope 3 innen 2030 | 107 891 tonn CO₂e | Scope 3 er utvidet for 2022-tall. Basisår for målet er 2019, men utslippene i 2019 er ennå ikke rekalkulert i henhold til ny beregningsmetodikk. Prosentvis reduksjon er derfor ikke tilgjengelig for scope 3 på rapporteringstidspunktet. Mål og basisårberegning skal utvikles i 2023. | |
| 100 % elektrisk bilflåte innen 2025 | 33 % elektriske biler | Utfordringer knyttet til lange leveringstider og mangel på elektriske modeller for firehjulsdrevet varebil og pickup. |
Se her for indikatortabell klimapositivitet.
Veien mot naturpositivitet
Hafslund erkjenner at tap av natur og biologisk mangfold er en like stor utfordring for verden som klimaendringene.
Som produsent av fornybar energi er Hafslund avhengig av naturressursene. Men utbygging av fornybar energi medfører inngrep i naturen. For oss handler naturpositivitet om å minimere negativ påvirkning fra vår virksomhet og å gjøre grep for å gi tilbake og kompensere for de naturinngrepene vi har gjort.
I 2035 skal Hafslund være “naturpositiv”. Det betyr at vi må legge bedre til rette for det biologiske mangfoldet rundt våre kraftverk, og sikre at nye utbyggings- og rehabiliteringsprosjekter påvirker biologisk mangfold og arealbruk på en så skånsom måte som mulig. Vi jobber med å forbedre forhold i allerede påvirkede områder. I tillegg skal konsernet se etter metoder for restaurering av natur.
Målet og prinsippene over er forankret i konsernets styrende prinsipper.
Vår tilnærming
Hensyn til natur ved nye utbygginger
Hafslund arbeider for å redusere arealforbruk ved utbygging av nye prosjekter. Særlig viktig er det å unngå områder med sårbar natur, og vurderinger knyttet til naturtyper og biologisk mangfold inngår som en del av prosjektgjennomføringen. Videre stilles det krav om naturlig revegetering med gjenbruk av toppjord for å sikre at anleggsområdet tilbakeføres på en måte som ivaretar arter, naturtyper og økosystemer. Tiltak for fisk i vassdragene planlegges slik at beste tilgjengelige teknologi benyttes.
For å komme nærmere målet om naturpositivitet, skal det arbeides videre med tiltak og retningslinjer som minimerer naturpåvirkningen ved nye utbygginger.
Overvåking og kartlegging av forhold i eksisterende vassdrag
Kartlegging og overvåking av tilstanden i vassdrag er viktig for å dokumentere miljøstatus i regulerte vassdrag. Problemstillingene knyttet til det enkelte vassdrag avgjør overvåkningsfrekvens, metoder og omfang. Kartleggingen bidrar med viktig informasjon og kunnskap om påvirkningsgrad og utviklingen i regulerte vassdrag.
Bedre forhold for fisk i vassdragene; gytearealer, fiskevandring og minstevannføring
Hafslund Eco Vannkraft gjennomfører en rekke tiltak for å bedre forholdene for fisk i regulerte vassdrag. For å sikre at tiltakene fungerer etter hensikten, er det tett samarbeid med forskningsinstitusjoner, deriblant NINA og NORCE LFI, som jevnlig evaluerer tilstand og effekten av tiltakene i vassdragene.
Restaurering og etablering av gytearealer er viktig for å bedre gyteforholdene til fisk og andre organismer i vassdragene. Det benyttes i hovedsak tre kunnskapsbaserte tiltak som har vist seg å ha god effekt; utlegging av gytegrus, harving (ripping) av elvebunnen for å løsne opp i bunnsedimentene og åpning av sidebekker til hovedelven.
Gode fiskevandringsløsninger forbi kraftverksdammer er spesielt viktig for fiskebestander som må kunne passere for å oppfylle livssyklusen. Dette gjelder for eksempel der voksen fisk må vandre til gyteområder for å formere seg, og fiskeungene må vandre tilbake til næringsområder for å bli store. I Glomma- og Trysilvassdraget har vi analysert alle kraftverksdammene våre og laget en tiltaksplan for å bedre forholdene for fiskevandring. Automatisk fisketelling i trappene gir oss viktig kunnskapsgrunnlag, og relevante tiltak gjennomføres. Også i andre vassdrag med kraftverksdammer og fiskevandring er det fokus på å bedre kunnskapen og gjennomføre tiltak.
I tillegg til lovpålagt minstevannføring og miljøtilpasset vannføring, kan det i vassdrag med spesielle forhold, for eksempel en bestand av storørret slik vi har i Gudbrandsdalslågen eller laks og sjøørret i Vassbygdelvi i Aurlandsvassdraget, være behov for frivillig slipp av vann for å sikre forholdene for liv i vannet. Størrelsen på slippet og tidspunktene for slipp av vann vurderes med utgangspunkt i lokale forhold og resultater fra kartlegging av forholdet mellom habitattilgjengelighet og vannføring.
Utslipp til luft, jord og vann
Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg og varmesentraler benytter ulike brensler som gir lokal luftforurensning (NOx, støv med mer). Alle de største anleggene har strenge utslippskrav, slik at utslippene ikke skal medføre helse- eller miljøskade. Nødvendig renseutstyr er installert der det er behov. Det benyttes en rekke måle-, overvåkings- og rapporteringssystemer for å kontrollere utslippene. Tiltak iverksettes umiddelbart og større avvik meldes til Miljødirektoratet hvis grenseverdiene overskrides.
I Hafslund Eco Vannkraft kan det forekomme utslipp av olje og kjemikalier til jord og vann. Det rapporteres og følges opp gjennom selskapets hendelsesrapporteringsystem og tiltak iverksettes umiddelbart.
Våre mål og status 2022
| Mål | Resultater 2022 | Tilfredshet | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Bli naturpositive innen 2035 | - | Ny strategisk satsning i 2022. Konsernet jobber videre med å definere målet og etablere måleparametre. | |
| Alle anlegg skal driftes uten alvorlige miljøavvik og brudd på konsesjonsvilkår | 3 hendelser | Det var tre brudd på konsesjonsvilkår knyttet til vannføring og magasinnivå i løpet av 2022. Alle hendelser er meldt til NVE. | |
| Restaurere og forbedre areal i regulerte vassdrag | 847 m2 | Nytt gyteareal i Aurlandsvassdraget. | |
| Overvåke og forbedre fiskevandringsløsninger i regulerte vassdrag | 10 fisketrapper med overvåking, 3 tiltak igangsatt | Det er i dag 10 fisketrapper med overvåking, og det ble i 2022 gjort tre praktiske tiltak ved trappene i Høyegga, Storsjødammen og Sagnfossen. |
Se her for indikatortabell naturpositivitet.
Effektiv og sirkulær materialbruk og ressursutnyttelse
Verden har begrenset med ressurser, og for å redusere klimautslipp og unngå unødvendig tap av natur, er det helt nødvendig at vi lykkes med sirkulære løsninger og effektiv ressursutnyttelse.
Vår tilnærming
Hafslunds energiproduksjon er fornybar og i all hovedsak sirkulær. Elektrisk kraft produseres ved hjelp av de fornybare ressursene vann, vind og sol, som inngår i jordens naturlige kretsløp. Spillvarme fra avfallsforbrenning, datasenter og kloakk går til oppvarming av hus og næringsbygg. Metaller fra bunnasken etter forbrenningen videreforedles til nye råvarer.
Selv om kjernevirksomheten til konsernet er fornybar og sirkulær, er det fremdeles forbedringspotensial. Hafslund Oslo Celsio benytter en liten andel ikke-fornybare brensler, og konsernet er en stor innkjøper av varer og materiell som krever naturressurser og resulterer i avfall. Fremover vil Hafslund derfor legge vekt på sirkularitet i innkjøp, og gjennomgå rutiner for sortering og minimering av avfall. Hafslund Oslo Celsio arbeider med å kutte bruken av ikke-fornybare brensler.
Våre mål og status 2022
| Mål | Resultat 2022 | Tilfredshet | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Øke sorteringsgraden | 89 % | Konsernet skal i 2023 sette kvantitative mål for sirkularitet. | |
| Øke andel sirkulære løsninger i innkjøpte varer og materialer | - | Konsernet skal i 2023 sette kvantitative mål for sirkularitet. |
Se her for indikatortabell effektiv og sirkulær materialbruk og ressursutnyttelse.
Tilpasning til klimaendringer
Et av FNs seks klimamål er tilpasning til klimaendringene, som merkes allerede gjennom endret klima og økt hyppighet av ekstremvær.
I en verden i endring er det viktig å ha en strategi som er tilpasset de endringene som kommer og jevnlig vurdere risiko og gjennomføre tilpassede tiltak. I både 2021 og 2022 ble det gjennomført klimarisikoanalyser for konsernet. I tillegg har det i mange år vært jobbet med ekstremvær-relatert beredskapsarbeid uten at dette spesifikt er omtalt som fysisk klimarisiko.
Analysen fra 2022 tar blant annet utgangspunkt i ny informasjon om status på klima fra FNs klimapanel (IPCC). Den gjennomførte klimarisikoanalysen bygger på noen av prinsippene i TCFD-rammeverket (Task Force on Climate-related Financial Disclosures), og både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko er gjennomgått for hele den kartlagte verdikjeden. En oppsummering av arbeidet vises i tabellen under. 2022-analysen ble gjennomført uten Hafslund Oslo Celsio, men selskapet inkluderes i konsernets videre arbeid med klimarisiko.
Visste du at…
FNs klimapanel (IPCC) gav i 2022 ut de to siste delrapportene av sjette hovedrapport, som danner det viktigste faglige grunnlaget om status på klimaendringene.
Beskjeden var nedslående og viste at klimaendringene allerede fører til ødeleggelser på mennesker og natur og utgjør en trussel mot livsgrunnlaget vårt og planetens tilstand. IPCC vurderer at virkningene av klimaendringene på natur er større og mer omfattende enn tidligere antatt.
For å lykkes må verden få til tre ting:
- Begrense oppvarmingen gjennom raske kutt i utslipp og økt opptak av klimagasser.
- Tilpasse samfunn og natur til de nye endringene vi blir rammet av.
- Sørge for en bærekraftig utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål.
Sterk vekst i fornybar energi
Den grønne omstillingen har skapt et enormt behov for ny fornybar energi, og den økende knappheten på fornybar energi fører til stigende energipriser. Uten økt energiproduksjon og lavere prisnivåer, vil ikke Norge lykkes med å være attraktiv for nye grønne industrier og viktige arbeidsplasser. Hafslund skal være en del av løsningen på dette og ønsker å bygge ut ny fornybar energi innen vannkraft, vind og sol i Norge og Norden.
Les mer