EU-taksonomi

EU-taksonomien består av offentliggjøringsforordningen og taksonomiforordningen, og er et klassifiseringssystem som EU har innført for å fastslå hvor bærekraftig en økonomisk aktivitet er. I Norge blir EUs taksonomi gjort gjeldende gjennom lov om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Det innebærer at det ikke er krav om rapportering for regnskapsåret 2022. I tråd med finansdepartementets oppfordring til norske foretak, har Hafslund likevel valgt å inkludere taksonomirelatert informasjon i Hafslunds årsrapport for regnskapsåret 2022. Årets rapportering er basert på Hafslunds tolkning av EU-taksonomien slik rammeverket og tilhørende veiledninger var per rapporteringstidspunktet.

En økonomisk aktivitet må bidra vesentlig til oppnåelse av minst ett av de seks miljømålene i EUs taksonomi for at den skal defineres som bærekraftig. I tillegg må den ikke være til betydelig skade for de andre miljømålene og oppfylle minstekrav til sosiale standarder, som beskrevet i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

For hvert miljømål skal EU-kommisjonen utarbeide tekniske screeningkriterier som den økonomiske aktiviteten må oppfylle. Foreløpig har kommisjonen utarbeidet tekniske screeningkriterier for mål 1 (begrensninger av klimaendringer) og mål 2 (klimatilpasning). Vannkraftproduksjon er en av de økonomiske aktivitetene som har fått tildelt tekniske screeningkriterier ved at vannkraft kan bidra vesentlig til oppfyllelse av miljømål 1.

Hafslund har i 2022 vurdert hvilke av konsernets aktiviteter som kan defineres som bærekraftige (eligible), og gjennomført en kartlegging av aktivitetenes tilpasning (alignment) til EU-taksonomiens kriterier. Hafslund har vurdert at konsernets vannkraftproduksjon, og produksjon og distribusjon av fjernvarme/kjøling, kan defineres som bærekraftige. Kun eiendeler i konsoliderte selskaper har blitt vurdert for kvalifisering. Konsernets aktiviteter i Hafslund Vekst er ikke inkludert i vurderingene for regnskapsåret 2022, og er derfor klassifisert som ikke-kvalifiserte. Disse aktivitetene skal vurderes i løpet av 2023. Hafslund Vekst står i dag for en liten andel av de tre resultatindikatorene inntekter (turnover), investeringer (capex) og driftskostnader (opex) i konsernet. Det er derfor ikke ventet at resultatindikatorene vil påvirkes vesentlig. Nedenfor har vi inntatt en oversikt over Hafslunds tilnærming til taksonomi-kriteriene og hvordan vi vurderer dem for vannkraftproduksjonen og produksjon og distribusjon av fjernvarme/kjøling.

Taksonomitabell

Økonomiske aktiviteter	Kode	Andel av inntekter	Andel av investeringer	Andel av driftskostnader
A.AKTIVITETER SOM OMFATTES AV KLASSIFISERINGSSYSTEMET		%	%	%
A.1. Miljømessig bærekraftige aktiviteter (tilpasset klassifiseringssystemet)
4.5 Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft	35.11	93 %	61 %	48 %
4.15 Distribusjon av fjernvarme/kjøling	35.30	5 %	19 %	21 %
Totalt for miljømessig bærekraftige aktiviteter (tilpasset klassifiseringssystemet) (A.1)		99 %	80 %	69 %
A.2 Aktiviteter som er omfattet av klassifiseringssystemet, men som ikke er miljømessig bærekraftige (aktiviteter som ikke er tilpasset klassifiseringssystemet)
4.5 Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft	35.11	0 %	0 %	0 %
4.15 Distribusjon av fjernvarme/kjøling	35.30	0 %	2 %	0 %
Totalt for aktiviteter som er omfattet av klassifiseringssystemet, men som ikke er miljømessig bærekraftige (aktiviteter som ikke er tilpasset klassifiseringssystemet) (A.2)		0 %	2 %	0 %
Totalt (A.1 + A.2)		99 %	82 %	69 %
B. AKTIVITETER SOM IKKE OMFATTES AV KLASSIFISERINGSSYSTEMET
Totalt for aktiviteter som ikke er omfattet av klassifiseringssystemet (B)
Avfallsforbrenning		1 %	7 %	18 %
Elektrisitetsproduksjon ved bruk av avfall		1 %	1 %	0 %
Annet (inkl. CCS)		0 %	8 %	0 %
Fiber (ICT)		0 %	2 %	0 %
Hafslund Vekst og Hafslund AS (ikke vurdert)		0 %	0 %	13 %
Totalt (A + B)		100 %	100 %	100 %

Last ned hele EU-taksonomi tabell som PDF.

Vår tilnærming til taksonomikriteriene: Vannkraft

Vurdering av vesentlig bidrag til miljømål 1 (begrensning av klimaendringer)

For at vannkraft skal bidra vesentlig til oppfyllelse av miljømål 1 (begrensing av klimaendringer), må ett av de følgende kriteriene være oppfylt:

Kraftproduksjonen kommer fra et elvekraftverk, som ikke har et kunstig magasin/reservoar.
Energitettheten (power density) for kraftproduksjonen er over 5 W/m2.
Klimagassutslippene fra kraftproduksjonens livssyklus er lavere enn 100gCO2-e/kWh.

Som anbefalt i Fornybar Norges veileder «Krav i taksonomien for vannkraft» benyttes fremgangsmåten i SINTEFs notat «Vurdering av klimagassutslipp fra vannkraft til EUs taksonomi» til å dokumentere vesentlig bidrag til miljømål 1. I dette notatet er beregning av energitetthet (W/m2) den anbefalte tilnærmingen dersom kraftverket ikke er et elvekraftverk.

Et elvekraftverk defineres som kraftverk med ovenforliggende magasin med mindre lagringskapasitet enn døgnmiddelvannføringen. SINTEF anbefaler at elvekraftverk som ligger i system med ett eller flere andre kraftverk og magasin bør analyseres sammen med dem, og dermed inngå i beregning av installert effekt for videre beregning av energitetthet. Videre er det anbefalt at systemgrense settes til nedbørfelt, inkludert overføringer fra nabofelt, for et system av vannkraftverk, magasiner og overliggende nedbørfelt.

På bakgrunn av forutsetningene, har vi valgt å dele magasiner og kraftverk inn i fire store vassdrag basert på nedbørfelt og inndeling i brukseierforeninger. Det er Glommavassdraget med Gudbrandsdalslågen, Hallingdalsvassdraget ned til og med Nes kraftverk, Begnavassdraget ned til og med Eid kraftverk og Aurlandsvassdraget. I tillegg har vi tre mindre vassdrag i Brødbøl, Trysil og Dokka. Alle reguleringsmagasiner og kraftverk som faller innenfor disse systemgrensene er tatt med i beregningen av energitetthet.

For de fleste magasiner er bruttoareal (totalt areal) benyttet i beregningene. For et utvalg av magasinene som er dybdemålt, ligger nettoareal til grunn. Installert effekt er hentet fra Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vannkraftdatabase for alle kraftverk.

Med utgangspunkt i definisjonen av elvekraftverk, er det totalt 11 kraftverk fordelt over de ulike kraftverksområdene som ikke er tatt med i beregningen av energitetthet. De ligger ikke i «system» og bruker ikke, eller i veldig liten grad, magasinert vann.

Basert på denne fremgangsmåten bidrar hele Hafslunds vannkraftproduksjon vesentlig til å nå miljømål 1 etter EUs taksonomi, med unntak av Trysil og Brødbølvassdraget.

Vurdering av vesentlig skade på miljømål 2 til 6

For å være i samsvar med taksonomien må aktiviteten ikke være til skade (Do No Significant Harm – «DNSH») for de øvrige fem miljømålene. For vannkraft er denne vurderingen relevant for miljømål 2 (klimatilpasning), miljømål 3 (vann- og havressurser) og miljømål 6 (biologisk mangfold og økosystemer). Det er ikke DNSH-kriterier for vannkraft knyttet til miljømål 4 (sirkulær økonomi) eller miljømål 5 (forurensning).

Klimatilpasning (DNSH 2): For å oppfylle taksonomiens tekniske screeningkriterier for miljømål 2 (klimatilpasning), skal det gjøres en fysisk klimarisikoanalyse for å identifisere de fysiske klimarisikoene som er vesentlige for aktiviteten. Det må lages en tiltaksplan for identifiserte risikoer. Tiltakene skal implementeres innen fem år for eksisterende anlegg, og før driftsstart for nye anlegg.

Høsten 2022 ble det gjennomført en klimarisikoanalyse for vannkraftproduksjonen i Hafslund-konsernet. Fysisk klimarisiko ble kartlagt og vurdert som en del av analysen. For alle våre vannkraftanlegg gjennomføres det i tillegg ROS-analyser som identifiserer risiko. Videre er alle dammer underlagt myndighetstilsyn gjennom damsikkerhetsforskriften. Risiko for økt nedbør og større flommer er vurdert og hensyntatt i vurdering av sikkerheten til damanleggene. Damanleggene dimensjoneres gjerne for 1000-årsflommer, og beregningene inkluderer klimapåslag satt av NVE. På bakgrunn av dette vurderer Hafslund at kriteriene for miljømål 2 er oppfylt for alle våre reguleringer og kraftverk.

Vann- og havressurser (DNSH 3): De tekniske screeningkriteriene for miljømålet om bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser er knyttet til vannrammedirektivet, som er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Norge er delt inn i vannregioner. I samsvar med vannforskriften foreligger det en helhetlig vannforvaltningsplan for hver region, med miljømål for alle vannforekomster og tilhørende tiltaksprogram som oppdateres hvert sjette år. Det er norske myndigheter som forvalter vannrammedirektivet og tiltaksprogram som fastsetter miljømål for den enkelte vannforekomst. Vanndirektivets bestemmelser er hensyntatt i alle konsesjonsbehandlinger etter 2007. All vannkraftaktivitet, også den konsesjonsfrie og den med eldre konsesjoner som er gitt før 2007, omfattes likevel av vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram.

I henhold til taksonomiens tekniske screeningkriterier, skal nødvendige tiltak for å redusere aktivitetens skadelige virkninger være implementert, jf. vannrammedirektivets artikkel 4 og 11. Artikkel 4 inneholder bestemmelsene om miljømål, mens artikkel 11 gjelder krav om tiltaksprogram. Som hovedregel skal tilstanden i vannforekomstene beskyttes mot forringelse, og forbedres med sikte på å oppnå miljømålene om god økologisk tilstand (GØT) eller godt økologisk potensial (GØP). Artikkel 4 i vannrammedirektivet åpner videre for utsatt frist for måloppnåelse, mindre strenge miljømål (MSM) og unntak for nye inngrep og ny aktivitet. Bestemmelsene i artikkel 4 er også omfattet av de tekniske screeningkriteriene i taksonomien.

De fleste av vannforekomstene som påvirkes gjennom Hafslunds vannkraftaktivitet har oppnådd miljømålene i henhold til vannrammedirektivet. Samtidig omfattes mange vannforekomster av pågående revisjoner og de vil tidligst oppnå miljømålet når revisjonen er ferdig. For resterende vannforekomster som ikke har nådd miljømålet, og ikke er under revisjon, arbeides det aktivt med kunnskapsinnhenting og planlegging og gjennomføring av som er nødvendige for å nå miljømålet. Vi vil også påpeke at for mange av vannforekomstene som allerede har oppnådd miljømålet, jobbes det videre med tiltak for ytterligere miljøforbedring.

Vannrammedirektivet forutsetter at arbeidet med å forbedre vanntilstanden er en pågående prosess der myndighetene gjennom sektorlovgivningen både skal sørge for en stadig forbedring av tilstanden, men også foreta vurderinger av kost-nytte der blant annet samfunnsmessige hensyn kan føre til bruk av fristutsettelse eller mindre strenge miljømål. Vannkraft har en viktig funksjon som kilde til fornybar energi (vesentlig bidrag til miljømål 1) og for å sikre energiforsyning til det norske og europeiske markedet. Myndighetene plikter dermed å ta både miljøhensyn og gjøre samfunnsmessige vurderinger når de behandler nødvendige tillatelser og godkjenninger for kraftproduksjon.

Biologisk mangfold og økosystemer (DNSH 6): De tekniske screeningkriteriene for miljømålet om biologisk mangfold og økosystemer er særlig knyttet til direktivet om miljøkonsekvensutredninger (EIA-direktivet, som i Norge er implementert i KU-forskriften). Vi har lagt til grunn at krav om miljøkonsekvensutredninger bare vil gjelde for nye kraftverk, og at eksisterende kraftverk forutsettes tilstrekkelig konsekvensutredet allerede.

Våre anlegg som befinner seg i eller i nærheten av særlige sårbare områder oppfyller krav i verneforskriften for det relevante området. Vi legger til grunn at forvaltningen av særlig sårbare områder blir tilfredsstillende ivaretatt av norske myndigheter.

Videre mener vi at kriteriet om biologisk mangfold og økosystemer er oppfylt dersom vi bidrar som forventet i prosesser med norske myndigheter om konsekvensutredninger. På denne bakgrunn mener vi at dette kriteriet er oppfylt for vår vannkraftaktivitet.

Vår tilnærming til taksonomikriteriene: Fjernvarme/kjøling

Hafslund vurderer taksonomien slik at aktiviteter relatert til både produksjon og distribusjon av fjernvarme/kjøling inngår i den økonomiske aktiviteten 4.15 «Distribusjon av varme/kjøling». Dette begrunnes med at all omsetning fra fjernvarme kommer fra distribusjon av varme/kjøling til næringsbygg og husholdninger, og er basert på veiledningen gitt av EU-kommisjonen (side 9, siste setning i andre ledd under FAQ 8)* som sier at «Operators that are active in several sectors across the value chain of one product or technology but generate revenue from that product only under one activity, must disclose only under that specific revenue-generating activity.»

Vurdering av vesentlig bidrag til miljømål 1

Varme/kjøleaktiviteten i konsernet bidrar vesentlig til miljømål 1 ved å oppfylle kravene til effektive fjernvarme- og kjølesystemer fastsatt i artikkel 2, punkt 41 i direktiv 2012/27/EU*: «Effektiv fjernvarme og kjøling er et fjernvarme- eller kjølesystem som bruker minst 50 prosent fornybar energi, 50 prosent spillvarme, 75 prosent kraftvarme eller 50 prosent av en kombinasjon av slik energi og varme.»

Energimiksen til fjernvarme distribuert i systemet til Hafslund Oslo Celsio bestod i 2022 av 55,3 prosent spillvarme fra avfallsforbrenning, 12,5 prosent el-kjeler, 11 prosent fra varmepumper (hvorav 3,3 prosent er elektrisitet, resten overskuddsvarme), 11,4 prosent trepellets, 8,3 prosent bioolje/biodiesel, 1,5 prosent LNG og 0,1 prosent fyringsolje. Fjernvarmesystemet til Hafslund Oslo Celsio oppfyller dermed definisjonen på et effektivt fjernvarmesystem i 2022, siden 86 prosent av varmen produseres ved bruk av spillvarme fra avfallsforbrenning, varmepumper, trepellets (fornybar energi) og ulike biobrensler (fornybar energi).

Dersom spillvarme fra avfallsforbrenning utelukkes fra beregningen oppfyller fjernvarmesystemet fortsatt definisjonen på et effektivt fjernvarmesystem, siden andelen varme fra kraftvarme, annen spillvarme, trepellets og biobrensel til sammen tilsvarer 68 prosent. Kraftvarmen er basert på spillvarme fra avfallsforbrenning (55 prosent av totalen), men inkluderer da ikke energi fra trepellets, varmepumper eller annen biobrensel (det vil si at det ikke er dobbelttelling).

Vurdering av EU-taksonomiens klassifisering av spillvarme fra avfallsforbrenning

Avfallsforbrenning er på nåværende tidspunkt ikke inkludert i EU-taksonomien («ikke kvalifisert»). Basert på det, har vi klassifisert inntekter, investeringer og driftskostnader knyttet til avfallsforbrenningsaktiviteter som «ikke kvalifiserte». I vurderingen har vi skilt mellom avfallsforbrenning som nødvendig prosess for behandling av restavfall, og utnyttelse av spillvarmen som følger med forbrenningsprosessen i et tilgrensende fjernvarmesystem. Dette er forskjellige næringer med ulike næringskoder.

Som beskrevet tidligere, tolker vi EU-taksonomien slik at hele omsetningen til varme- og kjølevirksomhet, som både produserer og distribuerer energi, kan inkluderes i EU-taksonomiens økonomiske aktivitet 4.15 «Distribusjon av varme og kjøling». På bakgrunn av dette er omsetning, investeringer og driftskostnader knyttet til denne aktiviteten klassifisert som «kvalifisert». Vi har ikke klassifisert omsetning, investeringer og driftskostnader som «kvalifisert» under noen «produksjons»-aktiviteter (for eksempel elektrisitet produsert av turbiner i avfallsforbrenningsanlegget). Aktiviteten 4.15 «Distribusjon av varme og kjøling» inkluderer ikke kriterier for å ikke være til betydelig skade på miljømål 4 (omstilling til sirkulærøkonomi).*

Kriteriene for vesentlig bidrag til miljømål 1 for 4.15 «Distribusjon av fjernvarme og kjøling» krever, som tidligere beskrevet, at systemet oppfyller definisjonen av effektive fjernvarme- og kjølesystemer fastsatt i artikkel 2, punkt 41, i energieffektiviseringsdirektivet (direktiv 2012/27/EU). Det er i artikkel 2 i energieffektiviseringsdirektivet vist til «spillvarme», men EUs taksonomiforordning og energieffeltiviseringsdirektivet definerer ikke «spillvarme». «Spillvarme» er derimot definert i fornybardirektivet (Direktiv (EU) 2018/2001) artikkel 2(9)**, som ikke ser ut til å utelukke spillvarme fra avfallsforbrenning. I energieffektiviseringsdirektivet, EED vedlegg IX, er spillvarme fra avfallsforbrenning eksplisitt nevnt som en energikilde hvert land bør utnytte så mye som mulig for å oppnå effektive fjernvarmesystemer. I lys av dette, tolker vi det slik at utnyttelse av spillvarme fra avfallsforbrenning kan inkluderes i vurderingen av om varme og kjølevirksomheten oppfyller definisjonen av et effektivt fjernvarmesystem.

I tillegg er det verdt å påpeke at norske energimyndigheter anerkjenner og oppfordrer til bruk av spillvarme fra avfallsforbrenning. Det klassifiseres på samme måte som andre spillvarmekilder.*** Avfallsforbrenning er det eneste lovlige behandlingsalternativet for behandling av restavfall (volumer som er igjen etter sorteringsprosesser) i Norge, fordi deponering er forbudt. Hovedformålet med forbrenning er å behandle restavfall, med energiutnyttelse som en viktig sekundærtjeneste. Dersom spillvarme ikke blir benyttet, vil restavfallsmengden, og dermed også forbrenningsprosessen, fortsatt vært nødvendig og ha samme CO2-utslipp. Spillvarmen som i dag brukes i fjernvarmesystemet måtte da bli erstattet av andre energikilder, noe som ville gitt enten direkte eller indirekte negativ klima- og naturpåvirkning.

*Det er vår tolkning at overholdelse av de tekniske screeningskriteriene fastsatt av den delegerte klimaloven (forordning (EU) 2021/2139) kan brukes til å avgjøre om en aktivitet er «miljømessig bærekraftig», og at ytterligere vurdering i henhold til artikkel 3(b) i EU-taksonomien ikke er nødvendig.

**«Spillvarme og -kulde» betyr varme eller kulde generert som biprodukt i industri- eller kraftproduksjonsinstallasjoner, eller i tertiærsektoren, som vil bli spredd ubrukt i luft eller vann uten tilgang til et fjernvarme- eller kjølesystem, der en kraftvarmeprosess har blitt brukt eller vil bli brukt eller der kraftvarme ikke er mulig;

***https://nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/stort-potensiale-for-mer-effektiv-oppvarming-og-bruk-av-spillvarme/ https://publikasjoner.nve.no/eksternrapport/2020/eksternrapport2020_08.pdf

Vurdering av betydelig skade på miljømål 2 til 6

Klimatilpasning (DNSH 2): Hafslund gjennomførte i 2022 en fysisk klimarisikoanalyse for varme- og kjølevirksomheten i henhold til EU-taksonomiens krav. Et viktig hovedfunn var en mulig risiko for deler av fjernvarmenettet som ligger nærmest sjøen, og da i et langt tidsperspektiv som innebærer at havet stiger og infrastruktur kommer under vann. Hafslund Oslo Celsio er klar over denne risikoen, og har muligheter til å gjøre avbøtende tiltak i god tid.

Bærekraftig bruk og bevaring av vann- og havressurser (DNSH 3): Alle våre anlegg har vært underlagt regulatoriske tillatelsesprosesser under byggingen, og miljøkonsekvensutredninger er utført når det har vært påkrevd av norske myndigheter. Nødvendige avbøtende tiltak har blitt iverksatt for alle anleggene.

I driftsfasen utføres lovpålagt tilsyn med anleggene, inkludert inspeksjoner og årlig rapportering om bærekraftytelse. Det er etablert et risikoregister som inkluderer relevante risikoer for potensialet for hendelser som kan føre til påvirkning på vann. Varme- og kjølevirksomheten er ISO 14001-sertifisert og livssyklusvurderinger av fjernvarmevirksomheten er gjennomført.

Basert på at aktiviteten utføres i samsvar med all relevant lovgivning, er det vår vurdering at all varme- og kjøleaktiviteten oppfyller kriteriet.

Forebygging og bekjempelse av forurensning (DNSH 5): En uavhengig teknisk gjennomgang av kriteriet er gjennomført av tekniske eksperter i Sweco, med juridisk bistand fra MSA. Rapporten «EU Taxonomy review» er utviklet av Sweco for Hafslund Oslo Celsio angående anvendeligheten av dette kriteriet. Den konkluderer med at dette kriteriet ikke er relevant for å vurdere om fjernvarme (distribusjon og produksjon) gjør betydelig skade på målet om «forebygging og bekjempelse av forurensning». Det listede utstyret påvirker ikke forurensningsnivåene fra fjernvarmeproduksjon.

Rapporten dokumenterer også at fjernvarmedistribusjonen generelt ikke fører til en vesentlig økning i utslipp av miljøgifter til luft, vann eller land sammenlignet med situasjonen før aktiviteten startet. Til slutt påpeker rapporten at utskifting av spesifisert utstyr med det formål å få bedre energimerke vil føre til økte utslipp fra et livssyklussynsperspektiv, siden eksisterende utstyr ikke påvirker forurensningsnivåene, mens produksjon av nytt utstyr vil føre til bruk av ressurser og energi til produksjonen. Swecos konklusjoner støttes av Hafslund.

Videre er Swecos konklusjoner i tråd med konklusjonene presentert i vedlegget til TEG-rapporten** (side 256) publisert i mars 2020, som sier at «for driften av fjernvarmenettene anses potensielle betydelige påvirkninger som lave». På bakgrunn av dette, er vår vurdering at fjernvarmedistribusjon ikke medfører nevneverdig skade for miljømålet forebygging og bekjempelse av forurensning.

Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer (DNSH 6): Alle våre anlegg har vært underlagt regulatoriske tillatelsesprosesser under byggingen, og miljøkonsekvensutredninger er utført når det har vært påkrevd av norske myndigheter. Nødvendige avbøtende tiltak har blitt iverksatt for alle anleggene.

I driftsfasen utføres lovpålagt tilsyn med anlegg, inkludert inspeksjoner og årlig rapportering om bærekraftytelse. Varme- og kjølevirksomheten er ISO 14001-sertifisert og livssyklusvurderinger av fjernvarmevirksomheten er gjennomført.

Hovedanleggene er lokalisert i by- eller industriområder som ikke er i nærheten av sårbar natur. For mindre anlegg som går gjennom områder med stor betydning for biologisk mangfold, som for eksempel en av hovedrørledningene som ble bygget i 2009, utføres flere målinger for å beskytte omgivelsene. For eksempel har røret et elektronisk lekkasjealarmsystem. Enkelte fjernvarmeanlegg er lokalisert nær elver og bekker. De er alle utstyrt med beskyttelsessystem som hindrer olje og kjemikalier i å lekke ut dersom det oppstår et uhell.

Basert på at aktiviteten utføres i samsvar med all relevant lovgivning, er det vår vurdering at all varme- og kjøleaktiviteten er tilpasset kriteriet.

Minimumskrav til sosiale standarder

Minimumskravene til sosiale standarder i EU-taksonomien handler om at Hafslund, for sine økonomiske aktiviteter, skal sikre samsvar med OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Det inkluderer samsvar med prinsippene og rettighetene fastsatt i de åtte grunnleggende konvensjonene identifisert i erklæringen fra «den internasjonale arbeidsorganisasjonen om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen» og «den internasjonale menneskerettighetserklæringen».

Vår vurdering er at Hafslund overholder minimumskravene til sosiale standarder. Vurderingen er basert på vår forståelse av OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak og FNs veiledende prinsipper for næringsliv, som understreker at implementeringen av prinsippene må være tilpasset forholdene inkludert størrelse, kompleksitet og kontekst for virksomheten til et selskap (proporsjonalitetsprinsippet). Se vår omtale om etterlevelse av åpenhetsloven her.