Strategi og bærekraft

Hafslund skal bli klimapositiv innen 2030. I tillegg har konsernet mål om å redusere utslipp i scope 1 og 2 med 90 prosent og utslipp i scope 3 med 50 prosent innenfor samme tidsramme. Målene er forankret i konsernets styrende prinsipper. Prinsippene stadfester også at konsernet kontinuerlig skal arbeide for å redusere sin klimapåvirkning og at miljøkrav skal stilles i alle anskaffelser der det er relevant innen 2025.

Konsernets klimafotavtrykk er knyttet til avfallsforbrenning, bruk av brensler og drivstoff, utslipp av SF6-gass og utslipp i konsernets verdikjede. Hafslund Oslo Celsio benytter i hovedsak spillvarme, elkjeler og fornybare brensler som trepellets, bioolje og biodiesel til å produsere varme. En viktig kilde til spillvarme er avfallsforbrenningsanleggene på Klemetsrud og Haraldrud. De gir store punktutslipp i Oslo, men hvis avfallet hadde ligget på deponi, ville klimagassutslippet vært om lag 75 prosent høyere enn det som slippes ut i forbrenningsanleggene. Karbonfangst på Klemetsrud, se “Våre tiltak”, vil eliminere konsernets største utslipp og Hafslund Oslo Celsio vil ha negative utslipp når anlegget kommer i drift, siden avfallsanlegget også brenner biogent avfall. Det benyttes fortsatt en liten andel flytende naturgass (LNG) til produksjon av varme. Andelen LNG ligger på cirka 1,5 prosent per år og det jobbes aktivt med å planlegge utfasing.

Hafslund beregner og rapporterer klimautslipp i henhold til det internasjonalt anerkjente rammeverket “Greenhouse Gas Protocol – A Corporate Accounting and Reporting Standard”.

Hafslund har i forbindelse med 2022-rapporteringen gjennomført en kartlegging og utvidelse av utslipp i scope 3, i henhold til GHG-protokollens prinsipper. De rapporterte scope 3-utslippene er derfor betydelig større for 2022 enn de var i 2021. 2022 tallene inkluderer også Hafslund Celsio. Data var ikke tilgjengelig for alle utslippskategorier og forbedringsområder ble identifisert som en del av prosessen. Basert på disse funnene skal Hafslund jobbe med å øke datakvalitet og fullstendighet i rapporteringen i løpet av 2023.

De største utslippene i scope 3 kommer fra GHG-protokollens kategori en, to og 15; henholdsvis «innkjøpte varer og tjenester», «kapitalvarer» og «investeringer». Utslippene er beregnet basert på ulike aktivitetsdata, inkludert blant annet regnskapsdata fra finansielle systemer, mengdedata fra de største fornybarprosjektene og energidata benyttet i fjernvarmeanlegget.

En av de store startup-suksessene fra Hafslund er ladeanleggsselskapet Elaway, som er med på å tilrettelegge for elektrifisering av den norske, og etter hvert også den europeiske, bilparken ved å levere ladeløsninger til borettslag, sameier og næringsbygg. Selskapet bygger, drifter og leier ut ladeanlegg. Elaway er i dag eid sammen med Eviny og har kontorer i Bergen, Stockholm, München og Oslo.

Hafslund Rådgivning tilbyr konsulentoppdrag knyttet til blant annet elektrifisering. Rådgivningssatsingen ble etablert i 2019 for å tilgjengeliggjøre Hafslunds kompetanse innen elektrifisering og energi. Rådgivningstjenesten har siden oppstarten blitt et av Norges fremste kompetansemiljøer på området.

Høsten 2022 investerte Hafslund Vekst i selskapet Volte, som vil bidra til energieffektivisering ved å hjelpe bedrifter med å redusere sitt strømforbruk. Volte er eid sammen med Eviny og er et strømselskap for bedrifter, med oversiktlige og transparente avtaler. Volte er også et energiteknologiselskap som utnytter mulighetene som ligger i energidata for å bygge analyser, produkter og tjenester som hjelper bedrifter å spare strøm.

Venturemiljøet i Hafslund Vekst har også en investering i en start up som baserer seg på energieffektivisering med investeringen i selskapet Smartwatt. De tilbyr AI-baserte styringssystemer for optimalisert energiforbruk i bygg.

Hafslund jobber kontinuerlig med forbedring av informasjonssikkerhet for å redusere risikoen for uønskede hendelser, sabotasje, skade og hærverk. Alle skal være trygge på at Hafslund ivaretar pålagte plikter i lov- og regelverk, og at konsernet har etablerte tiltak som sikrer beskyttelse av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet til informasjon, tjenester, systemer og anlegg. Hafslund tar informasjonssikkerhet og personvern på alvor, og har i 2022 iverksatt flere prosjekter, forbedringstiltak og aktiviteter for å imøtekomme et mer skjerpet risiko- og trusselbilde.

Informasjon representerer svært viktige verdier for Hafslund. Vi sikrer disse verdiene med strukturerte prosesser og tiltak etter ISO/IEC 27001 og et styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS). Det er et viktig verktøy for både ledelse og operativt arbeid innen informasjonssikkerhet. Styringssystemet skal sørge for at Hafslund følger gjeldende lov- og regelverk, og sikre et aktivt og forebyggende arbeid med informasjonssikkerhet.

Personvern i Hafslund er viktig for å beskytte og behandle informasjon om ansatte, kunder og samarbeidspartnere. Risikoen for brudd på personvern er knyttet til mulige mangler og avvik i overholdelsen av pålagte krav i lov- og regelverk for personvern. I 2022 har Hafslund arbeidet videre med å sikre at konsernet ivaretar krav til personvern. Rutiner, prosedyrer og rammeverk er videreutviklet og integrert i konsernets styringssystem for informasjonssikkerhet.

Risikostyring av informasjonssikkerhet er en kontinuerlig og løpende prosess. Konsernet støtter seg på de nasjonale risiko- og trusselvurderingene fra E-tjenesten, PST og NSM, og benytter ISO/IEC 27005 som rammeverk for risikovurdering og -håndtering. Eierskapet til risiko er plassert i linje- og tjenesteeierorganisasjonen. Risikostyring av informasjonssikkerhet integreres i den daglige forvaltningen og driften, og alle ledere har via sin rolle et implisitt ansvar for å føre tilsyn med informasjonssikkerhet innenfor sitt ansvars- og myndighetsområde. Det innbefatter å føre tilsyn med at iverksatte sikringstiltak fungerer som det skal. Ansvaret gjelder også der hvor sikkerhetsoppgaver er overlatt til avtalepartnere og andre virksomheter.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Ukraina har medført et skjerpet risiko- og trusselbilde. Det har ført til et større behov for tettere oppfølging og dialog med underleverandører som leverer tjenester, systemer og utstyr til konsernet. Hafslund har hatt økt beredskap og løpende dialog med myndigheter, samarbeidspartnere og leverandører om situasjonen og endringer i risikobildet.

Personellsikkerhet omfatter risiko for at personell misbruker ansettelsesforhold og legitime tilganger til uedle hensikter og uautoriserte formål. Hafslund er lovpålagt å ha personkontroll i rekrutterings- og ansettelsesprosesser. Personellsikkerhet i Hafslund skal derfor sikres og ivaretas via robuste prosesser gjennom hele ansettelsesforholdet, med blant annet bakgrunnssjekk, taushetsplikt, informasjon og opplæring, og tilgang basert på minste privilegiumsprinsipp. På bakgrunn av den internasjonale sikkerhetssituasjonen i 2022, har konsernet videreutviklet prosedyrene med tydeligere retningslinjer for rekruttering og ansettelse av personell fra såkalt høyrisikoland.

Hafslund er via lover og regelverk pålagt strenge krav til fysisk sikring av tjenester, systemer, lokasjoner og produksjonsanlegg. Gjennom styringssystem for informasjonssikkerhet er det definerte krav til fysisk sikring av IT, med kombinasjoner av soneinndeling, adgangskontroll, overvåking og deteksjon og reaksjonsevne mot uautorisert ferdsel, adgang og innbrudd.

Fysisk sikring av selskapets fysiske verdier, eiendommer og produksjonsanlegg blir kontinuerlig forbedret og videreutviklet etter pålagte krav og endringer i trussel- og risikobildet. I 2022 har situasjonen i Ukraina ført til økt oppmerksomhet på fysisk sikring og behov for økt årvåkenhet når det gjelder uønsket adferd og adgang på konsernets lokasjoner, kraftverk og anlegg. Hafslund har fulgt de anbefalinger og råd som er gitt av myndighetene og nasjonale sikkerhetsorganer.