Styrets årsberetning 2022

Hafslund i 2022

2022 har vært et krevende og transformativt år for Hafslund så vel som resten av energibransjen. Krigen i Ukraina, stopp i gassforsyningene til Europa, operasjonell svikt på sentrale kjernekraftverk i Europa og lite vind kombinert med tørke førte til historisk høye energipriser i Europa. Samme prisutvikling preget Sør-Norge, som også hadde et svært tørt vær frem til oktober. Bekymringen for forsyningssikkerheten gjennom et fortsatt tørrår gjorde at konsernet produserte lavere enn normalproduksjon i årets første tre kvartaler, mens siste kvartal ble preget av mer nedbør, høyere kraftproduksjon og oppfylling av magasinene. Årets høye priser har bidratt til et godt økonomisk resultat og ekstraordinært høye skattekostnader. Imidlertid anser ikke Hafslund prisnivåene og belastningen på privatpersoner og næringsliv som bærekraftig, og konsernet er aktivt i dialog med myndigheter for å utvikle rammebetingelser som bidrar til å løse krisen.

Energikrisen i Europa i 2022 har tydeliggjort et sterkt behov for mer energi. For å bedre forsyningssikkerheten uten å ødelegge mulighetene for å nå målsatte utslippskutt, er det ingen tvil om at mye av energiveksten bør komme fra fornybare kilder. Hafslund ønsker å gi et sterkt bidrag til økt produksjon av fornybar energi – både gjennom oppgraderinger og utvidelser av vannkraftanlegg og gjennom ny fornybar energi, særlig fra vindkraft.

I oktober 2022 annonserte regjeringen vesentlige skatteskjerpelser for fornybarnæringen. Styret anerkjenner myndighetenes behov for finansering, og er enig i at de høye energiprisene gir grunnlag for økt beskatning. Likevel anser Hafslund innretningen av disse nye skattene som uheldige, både fordi de begrenser selskapenes evne til å bringe ny kraft til et anstrengt marked, fordi de fører til høyere priser på langsiktige kraftkontrakter til kundene, og fordi de i stor grad vanskeliggjør hensiktsmessig risikostyring og prissikring i en bransje der dette er svært viktig. Selskapet har derfor engasjert seg sterkt i å foreslå endringer som demper den negative effekten av skattepakken.

I 2022 har Hafslund utvidet sin portefølje, gjennom oppkjøp av Hafslund Oslo Celsio (tidligere Fortum Oslo Varme) og investeringer i havvind, sol og digitale løsninger for kraftsalg til næringslivet, og det er tydeligere enn før at Hafslund er et energi- og infrastrukturkonsern med en aktiv rolle i utviklingen av både det grønne og smarte Oslo og det fornybare Norge og Europa.

Årets viktigste enkeltbegivenhet var oppkjøpet av 60 prosent av Hafslund Oslo Celsio, der Hafslund overtok 10 prosent av selskapet for 2 milliarder kroner (1,6 milliarder kroner for 10 prosent av aksjene og 0,4 milliarder kroner for å ta over aksjonærlån) og Oslo kommunes andel på 50 prosent gjennom et tingsinnskudd på 8,1 milliarder kroner. Dette har ført til at varmeproduksjon er Hafslunds nest største forretningsområde. Gjenbruk av spillvarme fra avfallsforbrenning og andre kilder gjør at samfunnet oppnår sirkulær ressursutnyttelse samtidig som det elektriske energisystemet avlastes. Hafslund Oslo Celsio har også store planer for utvikling av områdekjøling i Oslo, som vil gi store gevinster innen energieffektivitet og bedre arealutnyttelse i byen. Selskapet eier også Hafslund Fiber, som utvikler byens fibernett. Hafslund Oslo Celsio har også startet et prosjekt for utbygging av karbonfangst og -lagring (CCS) ved avfallsanlegget på Klemetsrud.

Hafslund Oslo Celsio-transaksjonen øker Hafslunds driftsinntekter med om lag 1,5 milliarder kroner i 2022. Varmevirksomheten har historisk hatt god lønnsomhet og mer stabile inntekter enn vannkraft, og styret mener dette oppkjøpet vil virke risikodempende for konsernet som helhet. Finansiering av CCS-prosjektet på 9,1 milliarder kroner ble sikret gjennom et avtaleverk for finansiering mellom staten, Oslo kommune og Hafslund Oslo Celsio i juni 2022. Det er positivt for næringslivets evne til å ta risiko ved tidlig innføring av ny klimateknologi at prosjekter som dette kan realiseres gjennom samarbeid mellom det offentlige og det private næringslivet.

I 2022 oppjusterte regjeringen ambisjonene for utbygging av norsk havvind fra 3 til 30 GW, og høyere ambisjoner for konsesjonstildeling fra myndighetenes side gjør det mer attraktivt å sette av ressurser og kapital til havvindprosjekter. Dette er positivt, men det gjenstår fortsatt svært mange avklaringer som vil avgjøre hvor attraktive konsesjonene blir. Hafslund forbereder seg sammen med Blåvinge-partnerskapet (med Fred. Olsen og Ørsted) til konkurranse om havvindarealer i 2023. Potensialet for solkraft i Norge har også blitt aktualisert og Hafslund har tatt posisjoner innen både storskala sol og sol til bygg. Energikommisjonen peker på at det er realistisk med en utbygging i størrelsesorden 5-10 TWh solkraft innen 2030. Høsten 2022 inngikk Hafslund partnerskap med Magnora ASA og Helios AB for utvikling av solparker i Norge og opprettet en felles satsing med OBOS for sol til bygg, med ambisjon om å levere solcelleanlegg til 10 000 leiligheter og næringsbygg per år.

I løpet av 2022 har Hafslund gjennomført en konsernstrategiprosess, som blant annet setter søkelys på tilgang på kompetanse, organisasjonseffektivitet og godt lederskap i Hafslunds mangfoldige og geografisk utstrakte virksomhet. Styret mener at dette er helt avgjørende for konsernets fremtidige konkurranseevne. Hafslund har økt sin innsats for å synliggjøre og sikre at konsernet også fremover er en attraktiv arbeidsgiver. Hafslund etablerte i 2022 en tydeligere konsernstruktur rundt tre selskaper og forretningsområder; Hafslund Eco Vannkraft med vannkraftvirksomheten, Hafslund Oslo Celsio med varme og kjøling og Hafslund Vekst som samler eierskapet i Eidsiva og de øvrige vekstsatsingene, inkludert utvikling av havvind og sol.

Styret ønsker også å gi særskilt honnør til konsernets medarbeidere gjennom 2022. Strukturelle endringer og tilpasninger til volatile markedsforhold og endrede rammebetingelser har vært håndtert svært godt, samtidig som konsernet har opprettholdt god drift, forbedret resultater på sikkerhetsområdet og gjort løft innen strategi og organisasjon.

2022 ble preget av mange nye strategiske initiativ for Hafslund. I 2023 ser konsernet frem til å videreutvikle en større og bredere portefølje og å jobbe videre for å realisere visjonen: «For en verden i balanse, med fornybart».

Hafslunds forretningsområder i 2022

Hafslund Eco Vannkraft

Hafslund Eco Vannkraft drifter og eier helt eller delvis 81 vannkraftverk med en produksjon på om lag 21 TWh. Kraftverkene ligger i Vestland, Oslo, Viken og Innlandet og består av både magasin- og elvekraftverk. I 2022 ble produksjonen på 13,8 TWh, 22 prosent lavere enn produksjonen i et normalår.

Om lag 1 TWh ny fornybar kraftproduksjon ble ferdig utbygd i perioden 2018 til 2022. Mork kraftverk i Lærdal kommune er det siste av seks kraftverk som er bygget i denne perioden og ble offisielt åpnet i august. Vannkraftvirksomheten jobber kontinuerlig med å oppgradere og utvide kraftanlegg, og økningen i kraftproduksjon fra dette arbeidet tilsvarer mellom 20-40 GWh per år. I tillegg søkes det hele tiden etter nye, lønnsomme prosjekter. For tiden har Hafslund Eco Vannkraft mer enn ti ulike prosjekter under utvikling. Til sammen kan prosjektene bidra med 700 GWh økt energiproduksjon og 600 MW økt effekt.

Hafslund Eco Vannkraft hadde 400 ansatte ved utgangen av 2022.

Hafslund Oslo Celsio

Hafslund Oslo Celsio eier og drifter anlegg i verdikjeden fra sluttbehandling av avfall til produksjon, salg og distribusjon av fjernvarme. I tillegg etablerer Hafslund Oslo Celsio virksomhet innen områdekjøling og er 100 prosent eier av fiberselskapet Hafslund Fiber. I 2022 produserte selskapet 1,8 TWh fjernvarme, som tilsvarer varme og varmt vann til om lag 160 000 husstander i Oslo.

Hafslund Oslo Celsio opererer to avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud og Haraldrud i Oslo, og spillvarme fra forbrenningen mates inn i fjernvarmenettet. Selskapet gjør også bruk av overskuddsvarme fra kloakk og datasenter i varmeproduksjonen. I høylastperioder benyttes i tillegg andre energibærere, som bioolje, trepellets og elektrisitet. I august 2022 startet arbeidet med å bygge et fullskala anlegg for karbonfangst og -lagring ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Karbonfangsten vil være et viktig klimatiltak som både kan eliminere en vesentlig andel av Oslos årlige CO₂-utslipp og som gjennom fangst av CO₂ fra forbrenning av biologisk materiale også bidrar til å trekke historiske utslipp ut av kretsløpet.

Hafslund Oslo Celsio hadde 213 ansatte ved utgangen av 2022.

Hafslund Vekst

Hafslund Vekst ble etablert som eget selskap i 2022 og består av Hafslund-konsernets industrielle eierskap og vekstsatsinger. Havvind, forretningsutvikling, investeringsvirksomhet og oppfølging av konsernets større eierskap, herunder Hafslunds viktige eierandel i Eidsiva, ligger i dette selskapet. Hafslund Vekst jobber med både etablerte og nye vekstinitiativer innenfor den fornybare verdikjeden og har en tydelig partnerskapsstrategi. Hafslund Vekst samarbeider blant annet med selskaper med komplementær kompetanse og finansiell styrke til å realisere nye muligheter.

Hafslund har sammen med to partnere dannet havvindsamarbeidet Blåvinge, og forbereder nå søknad om konsesjoner for havvindutbygging i Nordsjøen. Innen sol har selskapet vært med på å etablere selskaper for utvikling av både storskala sol og sol til bygg.

Eierskapet i Eidsiva Energi følges opp av Hafslund Vekst, som er største eier med en 50 prosent eierandel. Eidsiva Energi eier 100 prosent av Norges største nettselskap Elvia, og har også virksomhet innen fjernvarme og bredbånd. Elvia har om lag 970 000 kunder ved utgangen av 2022 og bygger, drifter, vedlikeholder og fornyer strømnettet i Innlandet, Viken og Oslo. Eidsiva Bioenergi er Norges tredje største fjernvarmeleverandør og leverer om lag 460 GWh fjernvarme på Innlandet, og Eidsiva Bredbånd leverer fiber og bredbånd til 90 000 kunder.

Hafslund Vekst hadde 31 ansatte ved utgangen av 2022.

Visjon, strategi og bærekraft

I 2022 har et nytt og større konsern sett lengre fremover i strategiarbeidet og jobbet med en tidshorisont mot 2035. For Hafslund som produsent av fornybar energi, med virksomhet langs hele den fornybare verdikjeden, er det spesielt viktig å se langt fremover i planleggingen av vekstinitiativer. Med lange konsesjons- og utbyggingsprosesser og eksponentielle endringsmønstre innen energiproduksjon og grønn omstilling, er det helt nødvendig å jobbe med strategi i et 10-15 års perspektiv.

Et større og bredere Hafslund har i 2022 også satt en ny visjon for hele konsernet. Fremover vil Hafslund jobbe ‘for en verden i balanse, med fornybart’. En ny visjon ble aktualisert både som resultat av at konsernet har en bredere portefølje og som følge av at konsernet stadig står overfor problemstillinger der ‘balanse’ er et viktig stikkord. Balansering av tilbud og etterspørsel av energi, daglig balansering av kraftsystemet og balansegangen mellom utbygging av ny fornybar energi og inngrep i naturen er eksempler på balanseganger som er viktige for Hafslund. Balansen i energisystemet må opprettholdes, og det er viktigere enn noen gang at dette skjer på en bærekraftig måte.

Konsernets strategi baserer seg på fem strategiske satsingsområder som staker ut retningene Hafslund skal jobbe i frem mot 2035. Hafslund skal bli klima- og naturpositiv, bidra med sterk fornybar vekst, balansere fremtidens energisystem, bidra til grønn og smart byutvikling og tiltrekke og beholde de beste hodene.

Hafslunds fokusområder og mål for bærekraft, sirkulær økonomi og fokus på fremtidsrettede regenerative økosystemer er fullt integrert med konsernstrategien. Konsernet har gjennomført en vesentlighetsanalyse som kartlegger Hafslunds påvirkning på mennesker og miljø, ESG-risikoer og -muligheter, og temaene som er identifisert som vesentlige for bærekraft er knyttet opp mot de fem strategiske satsingsområdene. Under ‘Strategi 2035’ er det grundig beskrevet hvordan Hafslund jobber med strategi og bærekraft. Denne beskrivelsen omfatter redegjørelsesplikten for samfunnsansvar i henhold til regnskapsloven § 3-3c.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og ansatte

Hafslund har et overordnet mål om null skader, både for egne ansatte og leverandører. Etter oppkjøpet av Hafslund Oslo Celsio i mai 2022, inkluderer konsernets HMS-arbeid 200 nye medarbeidere, to avfallsforbrenningsanlegg, ny infrastruktur knyttet til fjernvarmenettet i Oslo samt pågående anleggsarbeider for selskapets store karbonfangstprosjekt. I 2022 ble det registret seks skader inkludert skader hos leverandører og kun to av dem medførte fravær. Antall skader per million arbeidstimer (H2) for 2022 var 2,9, mot 6,9 i 2021. Når det gjelder HMS i Eidsiva Energi, følges det opp av styret i Eidsiva Energi, og rapporteres som en del av Eidsiva Energis interne og eksterne rapportering.

Hafslund-konsernet har sett forbedring på HMS-området i 2022 og det har de siste årene blitt gitt et økt fokus til forebyggende arbeid og risikoforståelse. Konsernet stiller tydelige HMS-krav til leverandører, som innbefatter tett oppfølging av sikkerhet- og risikostyring underveis og evaluering. HMS er først på agendaen i leder- og driftsmøter, og det er et sentralt tema i lederutviklingsprogram for å synliggjøre ansvaret i linjen. Det er opprettet en egen arbeidsmetodikk for erfaringsdeling der uønskede hendelser og observasjoner undersøkes og analyseres for å avdekke direkte og/eller bakenforliggende årsaker.

Sykefravær

Hafslund har mål om at samlet sykefravær ikke skal overstige 3,5 prosent. Sykefraværet var 3,8 prosent i 2022, mot 2,8 prosent i 2021. Målrettede tiltak, støtte og opplæring av ledere og medarbeidere gjennomføres for å bidra til et lavt sykefravær.

Ansatte, likestilling og mangfold

Konsernet hadde 686 (mot 438 i 2021) ansatte i majoritetseide selskaper ved utgangen av 2022. Økningen i antall ansatte er et resultat av oppkjøpet av Hafslund Oslo Celsio og behov for økt kapasitet til vekstsatsinger i Hafslund Vekst. I tillegg ansettes det på bakgrunn av forventet høy pensjonsavgang de kommende årene.

Alt arbeid i Hafslund skal baseres på konsernets verdier: Åpen, ansvarlig og nyskapende. Samarbeidet mellom ledelsen og de ansattes organisasjoner fungerer godt og gir verdifulle bidrag til utviklingen av konsernet.

Kjerneverdien ‘åpen’ betyr blant annet at det settes pris på forskjellighet og mangfold. Forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, legning, etnisitet, religion eller alder skal ikke forekomme under noen omstendigheter. Konsernet jobber langsiktig med mangfold og har i 2022 arbeidet med å øke kompetansen og nysgjerrigheten på tvers av konsernet. Dette skal gjøre Hafslund i stand til å ta aktive grep og jobbe systematisk med mangfold i årene som kommer. Ambisjonen er å utvikle en organisasjonskultur som anerkjenner ulikheter som en styrke. Hafslund ønsker å være en organisasjon som preges av høy grad av psykologisk trygghet som gjør at alle kan være seg selv og få ut sitt potensial.

I 2022 var det 22 prosent kvinner i konsernet og prosentandelen er uforandret siden 2021. Kvinneandelen er 24 prosent i Hafslund Eco Vannkraft, 18 prosent i Hafslund Oslo Celsio og 48 prosent i Hafslund Vekst. Styret består av fire kvinner og fire menn, og det samme gjelder for konsernledelsen som er utvidet med to medlemmer siden i fjor.

Nye krav til rapportering gjennom Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) bidrar til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Hafslunds redegjørelse for likestillimg, i henhold til lov om likestilling og forbod mot diskriminering § 26, er tilgjengelig på www.hafslund.no.

Bonusordninger

Hafslund avviklet alle individuelle bonusordninger for ledere og så godt som alle andre individuelle bonusavtaler i 2021. Administrasjonen har mulighet til å innføre bonusordninger for enkelte ansatte begrenset til maksimum 25 prosent av årslønn.

Ved inngangen til 2022 hadde Hafslund fremdeles en kollektiv bonusordning, men denne ble besluttet avviklet i mars 2022. I Hafslund Oslo Celsio eksisterte det fremdeles bonusordninger i 2022 som ble etablert under eierskapet av Fortum. Det er vedtatt at bonusordninger i Hafslund Oslo Celsio avvikles fra og med 2023.

Redegjørelsesplikt i henhold til åpenhetsloven

Hafslund har startet arbeidet med aktsomhetsvurderinger i henhold til åpenhetsloven og en redegjørelse blir offentliggjort på www.hafslund.no innen fristen 30. juni 2023. Mer informasjon om konsernets arbeid med åpenhetsloven finnes her.

Marked og rammevilkår

Kraftmarkedet i 2022

De historisk høye kraftprisene fra 2021 ble med videre i 2022, og kraftsystemet var under et betydelig press. Viktigst av alt, førte krigen i Ukraina, og de påfølgende sanksjonene mot Russland, til et kraftig kutt i gassimport fra Russland til Europa. Samtidig opplevde Frankrike problemer med kjernekraftproduksjon, Tyskland fulgte politiske vedtak om å fase ut kjernekraft, og sterk tørke i Europa førte til lite vannkraftproduksjon, lav vannstand i enkelte europeiske elver og påfølgende utfordringer med transport og produksjon av kull. Til sammen bidro dette til en omfattende energikrise i Europa, rekordhøye priser på europeisk kraft, gass og kull og en erkjennelse av at Europa må gjøre seg uavhengig av gassimport fra Russland.

For Sør-Norge var 2022 preget av ekstrem hydrologi, med en svært tørr sommer og svært våt høst. Samlet for året kom det tilnærmet normalt med nedbør og tilsig både i Sør-Norge og i Norge. Stram magasinsituasjon i Sør-Norge deler av året, bidro til økt eksponering for kraftprisene på kontinentet. Områdene i nord ble ikke like påvirket av prisdriverne på kontinentet, som følge av kapasitetsbegrensninger i sentralnettet og bedre magasinbalanse. Press fra fundamentale drivere gjør at kraftprisene ventes å ligge høyere enn historiske nivåer også i tiden fremover.

Trenden fra 2021, med vedvarende prisforskjeller mellom Nord- og Sør-Norge og historisk høye kraftpriser i sør, forsterket seg ytterligere i 2022. Gjennomsnittsprisen for de sørlige prisområdene var 193 øre/kWh for NO1 og NO5 (Øst- og Vestlandet) og 213 øre/kWh for NO2 (Sørlandet), mens NO3 og NO4 (Midt- og Nord-Norge) leverte på henholdsvis 43 øre/kWh og 25 øre/kWh. Prisen på Østlandet varierte eksempelvis fra 822 øre/kWh for en enkelttime i slutten av september, til 1 øre/kWh for en enkelttime i starten av oktober.

Ved inngangen til 2022 var fyllingsgraden i de sør-norske kraftmagasinene 48 prosent av maksimal magasinkapasitet på 57 TWh, hele 21 prosentpoeng under medianen for siste 20 år. Mindre snø enn normalt og lite nedbør i Sør-Norge fra mars til september førte til fortsatt lave magasinnivåer gjennom året, tross redusert produksjon. Ved utgangen av 1. halvår var fyllingsgraden i vannmagasinene i Sør-Norge på 51 prosent, noe som er et historisk lavt nivå. Et mildt og regnfullt fjerde kvartal løftet fyllingsgraden opp til 65 prosent ved utgangen av året, 6 prosentpoeng under medianen. Samlet tilsig i Sør-Norge endte på 88 TWh, 2 prosent lavere enn gjennomsnittet for siste 20 år.

Utviklingen i kraftproduksjon og kraftforbruk

Perioder med lite nedbør og lavt tilsig til vannmagasinene, førte til redusert kraftproduksjon i Sør-Norge på 85 TWh i 2022, 15 prosent lavere enn gjennomsnittlig produksjon siste syv år. For Norge ble samlet kraftproduksjon dermed på rundt 144 TWh, noe som er under gjennomsnittet for siste syv år på 147 TWh, og godt under dagens normalproduksjon på 155 TWh. Til sammenligning var produksjonen i 2021 på 157 TWh, noe som er historisk høyt.

De høye kraftprisene påvirket forbruket i Sør-Norge, som endte på 84 TWh i 2022, 9 prosent lavere enn gjennomsnittlig forbruk siste syv år. Kraftoverskuddet i Sør-Norge endte dermed på 1,5 TWh, noe som er 10 TWh lavere enn gjennomsnittlig kraftoverskudd i Sør-Norge siste syv år.

På landsbasis var kraftforbruket tettere på normalen, med 131 TWh i samlet forbruk i 2022, en prosent lavere enn gjennomsnittet siste syv år. Dette ga et kraftoverskudd på 13 TWh for Norge. Kraftkrevende industri hadde et noe lavere forbruk i andre halvår, men samlet endte forbruket på nivå med rekordnoteringen i 2021 på 39 TWh.

Prissikring

Hafslund har en kraftsikringsstrategi med mål om å stabilisere inntekt og kontantstrøm, og utnytte markedsmuligheter. Konsernet gjennomfører løpende analyser for å prissikre salg av kraft, fortrinnsvis innenfor det nordiske kraftmarkedet. For å redusere risikoen sikrer konsernet produksjonsinntektene gjennom finansielle kraftkontrakter og gjennom langsiktige avtaler direkte mot industribedrifter for fysisk levering av kraft. Den sikrede andelen av produksjonen reguleres av konsernets retningslinjer for risikostyring og kraftsikring og vil variere med forventningene til produksjonsvolum og vurdering av selskapets risiko og markedsmuligheter.

Historisk høye priser og volatilitet i det finansielle kraftmarkedet i 2022 gjorde at enkelte aktører på kraftbørsen Nasdaq i august informerte offentlig om utfordringer med å stille sikkerhet med tilstrekkelig likviditet for sine finansielle posisjoner. Et viktig grep for å redusere posisjoner på den finansielle markedsplassen, og dermed bidra til å redusere risiko, er å overføre posisjoner til bilaterale avtaler med andre kraft- og energiselskaper. Hafslund tok slike grep preventivt i andre kvartal og i økende grad gjennom tredje kvartal 2022.

Økningen i grunnrenteskatt fra 37 til 45 prosent og innføringen av høyprisbidraget gir en marginal skattesats på 90 prosent for kraftpriser over 70 øre/kWh. Resultatet fra sikring med finansielle kontrakter inngått før skatteendringene ble annonsert 27. september 2022, belastes med 22 prosent selskapsskatt og kan hensyntas i beregningen av høyprisbidraget. Skatteendringene medfører at vannkraftselskaper ved stigende priser får inntil 90 prosent marginalskatt på den fysiske spotleveransen, men kun får trukket fra 22 prosent av tapene på finansielle kontrakter inngått etter 27. september 2022. Denne asymmetrien innebærer betydelig risiko, og Hafslund kan med disse forutsetningene kun benytte kontraktsformer for sikring der resultatet inngår i grunnrenteskattegrunnlaget. Dette gjelder kontrakter over syv år med kraftintensive industrier og fastpriskontrakter til annet næringsliv etter ny ordning gjeldende fra og med 1. januar 2023 på tre, fem eller syv år. Selskapets muligheter for risikostyring og prissikring er betydelig svekket etter innføringen av de skattemessige endringene vedtatt i desember 2022.

Arbeid med rammevilkår

Utviklingen i 2022 har vist at Norge og Europa har et stort behov for mer fornybar energi, og den anstrengte kraftsituasjonen har for andre år på rad gitt prisrekorder på tvers av landegrensene. Knappheten på fornybar energi setter Norge og Europa i vanskelige problemstillinger som involverer alt fra lands sikkerhet og påvirkning på klima og miljø til samfunnets totaløkonomi.

Norge har et effektivt kraftsystem med relativt høy grad av fleksibilitet og god tilgang til nye fornybarressurser. Likevel viser ferske analyser fra Statnett at Norge kan få et kraftunderskudd allerede i siste halvdel av 2020-årene på grunn av at forbruksøkningen er høyere enn ny produksjon. Rammebetingelsene og konsesjonssystemet for nye utbygginger er svært viktig for at Norge skal lykkes med å øke kraftproduksjonen og legge til rette for fremveksten av grønn industri i Norge. Historisk høye kraftpriser og markedsstrukturen for krafthandelen har videre hatt stor betydning for det økonomiske grunnlaget for bedrifter og privatpersoner. Hafslund har i 2022 arbeidet med rammevilkår innenfor de følgende temaene:

Tilrettelegging for utvikling av vannkraft og verdifull reguleringskapasitet

I perioden 2018-2022 har Hafslund deltatt i utbygging av til sammen 1 TWh ny vannkraft. Potensialet for større vannkraftprosjekter er begrenset med gjeldende rammevilkår, og de nye kraftskattene som ble annonsert høsten 2022 øker skattebelastningen også når kraftprisene er lave og vil påvirke investeringstakten i ny vannkraft. Hafslund har forståelse for at den norske stat ønsker å skattlegge kraftnæringen mer i tider med høye overskudd, men innretningen på nye skatter reduserer kraftbransjens evne til å finansiere ny fornybar kraftutbygging og har stor innvirkning på hvor mange prosjekter og hvilke typer prosjekter som blir lønnsomme. Behovet for effektkapasitet og reguleringsevne vil bare bli større i årene fremover fordi en større andel av energien vil komme fra ikke-regulerbare kilder som sol og vind. Å tilrettelegge for investeringer i vannkraft og effekt i dag kan være avgjørende for et godt og velfungerende kraftsystem i fremtiden. Hafslund vil i 2023 fortsette dialogen med beslutningsorganer og andre næringsaktører om rammevilkår som tilrettelegger for den utviklingen av vannkraften som energisystemet er avhengig av.

Tilrettelegging for en storstilt og industriutviklende havvindnæring

Norge har enorme havvindressurser, og regjeringens oppjusterte ambisjoner for utdeling av havvindkonesesjoner innen 2040 er viktige for at dette potensiale kan realiseres. Tydelige ambisjoner og understøttende rammevilkår er helt avgjørende for storstilt, industriutviklende og lønnsom utnyttelse av vindressursene til havs. Hafslund er en del av partnerskapet Blåvinge og har bidratt i høringsprosesser med innspill til hvordan konsesjonstildelingen på de første feltene i Nordsjøen kan innrettes på en god måte som bidrar til en langsiktig og bærekraftig utvikling av Norges havvindnæring.

Tilrettelegge for videreutvikling av vannbåren varme og kjøling i Oslo

Fjernvarme kan i stor grad dekke oppvarmings- og kjølebehov i byer og tettsteder og avlaste kraftsystem og kraftnett. Spesielt viktig er termiske energisystemer som kan utnytte det store volumet av overskuddsvarme som genereres i samfunnet, ikke minst fra ny industri som datasentre og hydrogenproduksjon. Andre eksempler på overskuddsvarme er spillvarme fra avfallsforbrenning og bruk av varme fra kloakksystemet, slik som i Oslo.

I Oslo produseres det fjernvarme på til sammen 1,9 TWh, og det er et er et potensial for å bygge betydelig mer. Dette vil kreve at sentrale rammevilkår kommer på plass fra myndighetenes side. Energimerkeordningen må endres slik at den likestiller miljøkarakterer for levert energi (strøm og fjernvarme) med såkalt bygginterne løsninger som varmepumper og solenergi. Videre er det behov for endringer i byggteknisk forskrift som må stille strengere krav til bruk av vannbåren varme i bygg. Det vil legge til rette for fleksible oppvarmingsløsninger over tid.

I 2022 initierte NVE et arbeid for å vurdere ny prisregulering for fjernvarme. Det er viktig at prisreguleringen av fjernvarme både ivaretar kundenes behov på en god måte og gir insentiver både til effektiv drift og nødvendige investeringer i fjernvarme som samspiller med og avlaster det øvrige energisystemet.

Tilrettelegge for mer stabile og forutsigbare strømavtaler til sluttbrukere

Strømprisnivået har vært krevende for husholdninger og bedrifter både i 2021 og i 2022. Hafslund har arbeidet for at grunnrentebeskatning av fastprisavtaler skal beregnes av fastpris i henhold til avtalen og ikke til spotpris. Gjennomslag for dette har gjort det mulig for Hafslund å lansere fastprisavtaler som vil gi forutsigbare kraftpriser til et større spekter av bedrifter. Ordningen gjelder fra og med 2023.

Sikre balansert vurdering av miljøhensyn

Hafslund er opptatt av at naturinngrep skal gjøres så skånsomt som mulig. Vannkraft er underlagt konsesjonsvilkår med krav til vannføring i elver og vannstand i magasiner. Vilkårsrevisjon er en myndighetsstyrt prosess der hensikten er å vurdere om vilkårene bør justeres. I slike saker foreslår Hafslund kunnskapsbaserte miljøforbedrende tiltak med minst mulige negative konsekvenser for kraftproduksjonen.

Økt elektrifisering og reindustrialisering av samfunnet

Med nye utbygginger av vannkraft, vind og sol, vil et fortsatt høyt kraftoverskudd berede grunnen for økt elektrifisering av samfunnet. Elektrifisering av transport, olje og gass, bygg og anlegg og eksisterende og ny industri er, i tillegg til mer effektiv energibruk, helt nødvendig for at Norge skal kunne lykkes med grønne omstilling. Hafslund arbeider aktivt for at myndighetene skal legge til rette for verdiskapende elektrifisering og deltar i brede næringspolitiske samarbeid.

Resultat, kontantstrøm, balanse og kapitalforhold – konsern

Tall for 2021 er oppgitt i parentes med mindre annet er angitt.

Resultat

Hafslund hadde et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 20 087 millioner kroner (8 979 millioner kroner) og et driftsresultat på 19 340 millioner kroner (8 463 millioner kroner) i 2022. Det økte driftsresultatet mot fjoråret skyldes i hovedsak en betydelig økning i kraftprisene til tross for lavere produksjon og negativt bidrag fra sikringshandler. Oppnådd kraftpris på 150 øre per kWh i 2022 er en økning på 88 øre per kWh fra fjoråret, noe som bidro til 12 414 millioner kroner i økt driftsresultat. Oppnådd kraftpris er 18 prosent lavere enn spotprisene i vannkraftvirksomhetens produksjonsområder, og må i tillegg til salg av konsesjonskraft til myndighetsbestemte priser, ses i sammenheng med sikringsaktiviteten gjennom salg av kraft til industrien til fastpriser og realisert tap fra finansiell kraftsikring. Driftsresultat inkluderer en verdiendring på -443 millioner kroner (-866 millioner kroner) knyttet til finansielle kraft-, og valutaposisjoner, samt erstatningskraft som markedsverdivurderes med verdiendringer over ordinært resultat.

Driftskostnadene, inkludert avskrivninger, på 3 404 millioner kroner (2 398 millioner kroner) er en økning fra fjoråret, i hovedsak som følge av overtakelsen av Hafslund Oslo Celsio i mai 2022. Innarbeidet resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet var 716 millioner kroner (14 millioner kroner) i 2022, hvorav resultatet fra eierskapet i Eidsiva Energi utgjør 520 millioner kroner (-15 millioner kroner). Økningen i resultatet fra eierskapet i Eidsiva Energi sammenlignet med 2021, skyldes i hovedsak at økte nettapskostnader dempes ved at nettselskaper i høyprisområder har fått tilført en andel av Statnetts flaskehalsinntekter i nettvirksomheten (Elvia) som følge av betydelig høyere kraftpriser.

Netto finansposter ble -462 millioner kroner (-562 millioner kroner) i 2022. Endringen mot fjoråret skyldes i hovedsak resultat fra valutaposisjoner og noe lavere rentebærende gjeld, til tross for økende renter gjennom året.

Skattekostnaden på 14 535 millioner kroner (5 291 millioner kroner) tilsvarer en effektiv skattesats på 80 prosent (67 prosent) av resultat før skatt, justert for resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Den svært høye skattekostnaden må ses i sammenheng med særbeskatningen for vannkraftvirksomheten som omfatter grunnrenteskatt på 9 476 millioner kroner og høyprisbidrag for perioden 28. september til 31. desember 2022 på 1 030 millioner kroner. Den vedtatte økningen i grunnrenteskattesatsen fra 37 prosent til 45 prosent med virkning fra 1. januar 2022 og innført skatt fra høyprisbidrag har gitt en samlet økning i skattekostnaden på 3 589 millioner kroner for 2022, inkludert endring av utsatt grunnrenteskatt på 1 064 millioner kroner. Den høye effektive skattesatsen må også ses i sammenheng med at tap fra finansiell kraftsikring ikke gir fradrag i grunnrentebeskatningen.

Resultat etter skatt på 4 344 millioner kroner (2 611 millioner kroner) i 2022 er en økning på 1 733 millioner kroner fra 2021. Avkastning på egenkapitalen var 12,5 prosent (9,9 prosent) i 2022.Underliggende resultat etter skatt (resultat etter skatt eksklusive verdiendringer og andre engangsforhold) ble 4 817 millioner kroner (3 554 millioner kroner).

Kontantstrøm

Hafslund hadde en netto kontantstrøm fra driften på 11 773 millioner kroner (8 951 millioner kroner) i 2022, etter betaling av etterskuddsskatt for 2021 på 4 701 millioner kroner (273 millioner kroner). Til sammenligning skal skatten for 2022 på 13 482 millioner kroner betales i 2023.

Netto kontantstrøm til investeringsaktiviteter på 2 447 millioner kroner (-124 millioner kroner) i 2022 inkluderer blant annet 2 008 millioner kroner vedrørende transaksjonene Hafslund Oslo Celsio og Stange Energi, samt utbytte fra tilknyttede selskaper, herunder Eidsiva Energi, på 450 millioner kroner (513 millioner kroner). Utbetalt utbytte til Oslo kommune og minoritetseiere var 3 033 millioner kroner (1 240 millioner kroner). Den høye kontantstrømmen fra driften i 2022 har bidratt til en reduksjon av netto rentebærende gjeld, delvis motvirket av finansiering av Hafslund Oslo Celsio, inkludert overtakelse av 4,0 milliarder kroner i gjeld på overtakelsestidspunktet. Totalt sett er netto rentebærende gjeld for konsernet redusert med 1,8 milliarder kroner i 2022.

Balanse, finansiering og kapitalforhold

Hafslund hadde ved utgangen av 2022 totale eiendeler på 97 milliarder kroner (64 milliarder kroner) og engasjert kapital var 66 milliarder kroner (43 milliarder kroner). Konsernet hadde netto rentebærende gjeld inkludert ansvarlig lån på 9,5 milliarder kroner (11,3 milliarder kroner) ved utgangen av 2022. Gjennomsnittlig kupongrente for låneporteføljen eksklusive ansvarlig lån var 3,8 prosent og gjennomsnittlig tid til forfall er 5 år. Utestående ansvarlige lån var 7,3 milliarder kroner (5,3 milliarder kroner) ved utgangen av 2022.

Kredittnøkkeltallene netto rentebærende gjeld/EBITDA og FFO/netto rentebærende gjeld for 2022 var henholdsvis 0,5x og 141 prosent for 2022 mot henholdsvis 1,7x og 54 prosent for 2021. Nøkkeltallsforbedringene må ses i sammenheng med høy kontantstrøm og resultat som følge av økte kraftpriser.

Hafslund har en solid finansieringsstruktur med langsiktige, kommitterte trekkfasiliteter og likviditet til å dekke minimum 12 måneders låneforfall. Ved utgangen av 2022 hadde konsernet ubenyttede trekkfasiliteter på 3,5 milliarder kroner (inklusive kassekreditt på 1 milliard kroner). Hafslund har videre en kassekreditt på 50 millioner euro til å dekke daglig markedsoppgjør for futureskontrakter på Nasdaq OMX som var ubenyttet ved utgangen av 2022. Konsernet har låneavtaler uten krav til finansielle nøkkeltall (covenants).

Hafslund etablerte i 2021 et grønt rammeverk for finansiering. I 2022 har konsernet endret den syndikerte trekkfasiliteten på 2,5 milliarder kroner ved å tillegge den bærekraftmål knyttet til reduksjon av drivhusgasser og økt biologisk mangfold i en utvalgt elvestrekning. Scope Ratings har i løpet av året bekreftet Hafslund AS sin kredittrating på BBB+, og økt utsiktene fra stabile til positive.

Resultat Vannkraft

Vannkraft hadde driftsinntekter på 20 534 millioner kroner (10 835 millioner kroner). Driftsresultat (EBIT) på 18 743 millioner kroner (8 601 millioner kroner) er en økning på 10 142 millioner kroner fra fjoråret. Økningen i driftsinntekter og driftsresultat skyldes i hovedsak høye kraftpriser i Sør-Norge, til tross for lav produksjon og tap fra sikringsaktivitet.

Oppnådd kraftpris på 150 øre per kWh i 2022 er en økning på 88 øre per kWh fra fjoråret, noe som isolert sett bidro med 12 414 millioner kroner i økt driftsresultat. Oppnådd kraftpris er 18 prosent lavere enn spotprisene i vannkraftvirksomhetens produksjonsområder, og må i tillegg til salg av konsesjonskraft til myndighetsbestemte priser, også ses i sammenheng med sikringsaktiviteten gjennom salg av kraft til industrien til fastpriser og realisert tap fra finansiell kraftsikring. Driftsresultat inkluderer verdiendring på -439 millioner kroner (-866 millioner kroner) knyttet til finansielle kraft-, og valutaposisjoner og erstatningskraft som markedsverdivurderes med verdiendringer over ordinært resultat.

Kraftproduksjonen var 13,8 TWh i 2022 (18,3 TWh). Det er en nedgang på 4,5 TWh fra året før og 3,9 TWh lavere enn årlig middelproduksjon. Produksjonsnedgangen bidro isolert sett til at driftsresultatet ble redusert med 3 106 millioner kroner sammenlignet med 2021. Mork kraftverk ble satt i drift i juni 2022 og har en normalproduksjon for året på 42 GWh. God drift og ressursdisponering bidro til høy tilgjengelighet på kraftanleggene. Det var ingen hendelser med vesentlig driftsavbrudd i 2022. Drift av kraftanleggene har vært løpende tilpasset koronasituasjonen tidlig i 2022, kraftsituasjonen gjennom året og myndighetspålagte krav.

Driftskostnader inkludert avskrivninger var 1 903 millioner kroner (2 280 millioner kroner) i 2022. Lavere overføringskostnader vedrørende energileddet og en høy virkelig verdiendring i 2021 for erstatningskraft som føres til virkelig verdi, er hovedårsaken til reduserte driftskostnader.

Resultat Fjernvarme og kjøling

Omtalen nedenfor omfatter resultat i konsernets eierperiode i 2022, det vil si 19. mai til 31. desember 2022.

For 2022 hadde Hafslund Oslo Celsio samlede driftsinntekter på 1 479 millioner kroner, primært knyttet til fjernvarmeinntekter. For å sikre at eksisterende fjernvarmekunder blir værende, og for å styrke konkurransekraften mot alternative energikilder, innførte Celsio fra 1. november 2022 en rabattordning for fjernvarme der rabattsatsene stiger etter hvert som prisene øker. Ordningen skal etter planen vare ut 2023. Energikostnader utgjorde 647 millioner kroner. Energikostnader for fjernvarmeproduksjon har i perioden steget kraftig i tråd med generell økning i europeiske energipriser. Alle brensler Celsio bruker, som pellets, biooljer, LNG og strøm, har steget i takt med Europeiske energipriser. Celsio hadde et driftsresultat i 2022 på 162 millioner kroner. Netto finansposter utgjorde -148 millioner kroner, hovedsakelig rentekostnader på langsiktig rentebærende gjeld til morselskapet og minoritetseiere. Resultat etter skatt var på 13 millioner kroner.

Resultat Vekst

For 2022 hadde Hafslund Vekst samlede driftsinntekter på 5 millioner kroner (8 millioner kroner), primært knyttet til salg av rådgivertjenester i Hafslund Rådgivning. Driftsresultat (EBIT) på 552 millioner kroner (-52 millioner kroner) er en økning på 604 millioner kroner fra fjoråret. Økningen er primært knyttet til økning i resultatandel fra Eidsiva Energi og Fredrikstad Energi, som inngår i resultatet til Hafslund Vekst med 613 millioner kroner (-15 millioner kroner). Resultatet i begge disse selskapene var i stor grad preget av høye nettapskostnader til nettvirksomheten i 2021, men for 2022 har resultatene økt som følge av høye flaskehalsinntekter mot slutten av året. Resultat etter skatt var 372 millioner kroner (-215 millioner kroner).

Resultat øvrig virksomhet

Øvrig virksomhet består av morselskapet Hafslund AS, inkludert forvaltningen av Hafslund Hovedgård og konsernelimineringer.

Driftsresultat (EBIT) fra øvrig virksomhet var -117 millioner kroner (-87 millioner kroner) i 2022.

Risikostyring

Hafslund er eksponert for risiko på en rekke områder. De mest sentrale er av finansiell, regulatorisk, politisk, operasjonell og omdømmemessig art. Risikostyring er en integrert del av forretningsvirksomheten og er innrettet for å sikre oppnåelsen av strategiske, operative og finansielle mål. Det er etablerte retningslinjer og rammer for styring av risiko. Konsernets samlede risiko følges løpende og vurderes særskilt av revisjonsutvalget og styret, som del av årshjul og ved større endringer. Konsernets risikoarbeid sees i sammenheng med strategiarbeidet og den finansielle strukturen. Formålet med risikostyring er å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet, utviklingsplaner og utbyttemål. Konsernets risikobilde er i 2022 vesentlig endret, som følge av den geopolitiske situasjonen og store bevegelser i markeder og i regulatoriske forhold som har stor innvirkning på konsernets kjernevirksomhet.

Finansiell risiko - markedsrisiko

Hafslund er gjennom vannkraftvirksomheten og fjernvarmevirksomheten eksponert for bevegelser i markedspriser. Konsernet styrer risiko blant annet gjennom aktiv deltakelse i ulike markeder. All krafthandel er underlagt rammer og følges opp med rapportering til konsernledelsen og til styret. Innenfor disse rammene prissikres deler av fremtidig eksponering. Konsernets krafthandelsenhet tar også aktivt posisjoner i markedet. Konsernets agering justeres blant annet i henhold til oppfatning av fremtidige priser, egen produksjonsevne og regulatoriske forhold.

Hafslund har store inntekter i euro gjennom eierskapet i Hafslund Eco Vannkraft AS og konsernet deltar aktivt i energimarkeder der handel foregår i ulike valutaer. Inntjening i utenlandsk valuta veksles fortløpende til norske kroner. Konsernets kostnader er i hovedsak i norske kroner. Hafslund kan inngå låneavtaler og andre avtaler i utenlandsk valuta. Alle lån i utenlandsk valuta er valutasikret, samtidig som deler av prissikret energivolum valutasikres. Konsernet er eksponert for renterisiko på rentebærende lån og styrer renterisiko blant annet ved å utnytte den naturlige rentesikringen mellom renteelementet i friinntekten i vannkraftvirksometen og renter på lånesiden.

Finansiell risiko - kreditt- og motpartsrisiko

Hafslund pådrar seg kreditt- og motpartsrisiko, hovedsakelig ved salg av fjernvarme, i finansiell og fysisk krafthandel, og i forbindelse med finansaktiviteter. En betydelig andel av vannkraftproduksjonen selges løpende i spotmarkedet. Ved inngåelse av lengre fysiske og finansielle kontrakter håndteres motpartsrisiko, blant annet ved bruk av clearing, garantier og oppgjørsmekanismer. For fjernvarmevirksomheten er hovedtyngden av debitorer offentlige institusjoner, bedrifter og private som kjøper fjernvarme. Eksponering knyttet til kontraktsmotparter overvåkes og vurderes løpende. Risikoen knyttet til motparter i handel med finansinstitusjoner begrenses ved å definere en nedre grense for godkjente motparters kredittverdighet, samt ved å spre eksponeringen på flere motparter. Historisk har konsernet hatt lave tap på fordringer.

Finansiell risiko – likviditetsrisiko

Konsernets kontantstrømmer varierer blant annet med svingninger i kraftpriser, kapitalkrav ved kraftsikring, sesongsvingninger, investeringsnivå og låneforfall. Likviditetsrisiko håndteres ved å ha tilstrekkelig med likvide midler til enhver tid, slik at konsernet kan innfri alle finansielle forpliktelser ved forfall, også ved ekstraordinære hendelser uten å risikere uakseptable tap eller svekket omdømme. Analyser av forventede inn- og utbetalinger gjøres løpende, og likviditetsrisikoen minimeres ved gjennomføring av kort- og langsiktige låneopptak. Hafslund har etablert langsiktige, kommitterte trekkrettigheter som sikrer tilgang på likviditet.

Regulatorisk og politisk risiko

Hafslund påvirkes av endringer i rammebetingelser innenfor en rekke områder. Regulatoriske og lovmessige endringer kan ha stor innvirkning på finansielle resultater og annen måloppnåelse. Risiko følges tett gjennom kontinuerlig arbeid med rammevilkår. Konsernet vektlegger risiko knyttet til langsiktige rammebetingelser i alle større investeringsbeslutninger. Konkurransedyktigheten til fleksibel vannkraft er også avhengig av markedsreguleringen i de fysiske og finansielle kraftmarkedene. Endringer i regulatoriske betingelser kan potensielt være begrensende på kraftproduksjonen.

Operasjonell risiko

Hafslund er eksponert for operasjonell risiko i hele verdikjeden. Den operasjonelle risikoen er størst innenfor løpende driftsaktiviteter og prosjektgjennomføring. Ansvaret for den daglige risikostyringen ligger i linjen. Driftsområdene håndterer operasjonell risiko gjennom blant annet systematisk vedlikehold, detaljerte prosedyrer for aktiviteter, kontroller og beredskapsplaner. Ved å ta i bruk kunstig intelligens, maskinlæring og data fra sensorer er ambisjonen å ta bedre drifts-, vedlikeholds- og investeringsbeslutninger. Konsernet har forsikringsavtaler, som blant annet er knyttet til skader på egne produksjonsanlegg og annen eiendom. Det er inngått ansvarsforsikringsavtaler, inkludert damansvarsforsikring, som dekker skader på tredjeperson og tredjepersons eiendom. Konsernet har også forsikringer knyttet til tapt kraftproduksjon ved avbrudd.

Risiko knyttet til forsyningssikkerhet står sentralt og cybersikkerhet er et fokusområde som følges tett. Den internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen i Ukraina har gitt et forsterket cybertrusselbilde, og konsernet har måttet tilpasse seg den nye geopolitiske cyber-situasjonen. Hafslund deltar i KraftCERT, som er et kompetansemiljø innen cybersikkerhet i kraftbransjen, og som bistår medlemmene med råd og håndtering av sikkerhetstruende IKT-hendelser. Konsernet har ikke opplevd målrettede angrep i 2022.

Hafslund har etablerte systemer for registrering og rapportering av kritikkverdige forhold, uønskede hendelser, skader og forbedringstiltak. Det gjennomføres løpende analyser med sikte på å vurdere risiko, forebygge og iverksette tiltak ved behov.

Internkontroll

Internkontroll er en sentral del av risikostyringen i Hafslund. Konsernet har interne funksjoner for risikooppfølging og for etterlevelse av lover og regler. Konsernet har også en uavhengig internrevisjonsfunksjon, som skal bidra til kontinuerlig forbedring og økt måloppnåelse, gjennom uavhengige vurderinger og råd om internkontroll og risikostyring. Alle konsernets selskaper er underlagt lovgivning, regelverk, regulatoriske krav og interne retningslinjer. Det arbeides løpende med å håndtere risiko for manglende etterlevelse av lover og regler. Arbeidet utføres i linjen med støtte fra fagfunksjoner. Interne bevisstgjøringsprogrammer benyttes for å styrke kunnskapen og sikre etterlevelsen innenfor fokusområder.

Konsernet har etablerte rutiner for gjennomføring av finansiell rapportering på tvers av konsernet. Kontroller er i særskilt grad rettet mot områder som vurderes å ha størst risiko for feil i regnskapet. Hafslund skal være en ansvarlig aktør innenfor alle deler av virksomheten, og skal sikre etterlevelse gjennom å identifisere risiko og gjennomføre risikoreduserende tiltak.

Avtaler med nærstående

Ansvarlige lån fra CCS Finansiering AS

Hafslund AS har tre ansvarlige lån med utestående lånebeløp på henholdsvis 2 347, 1 000 og 2 075 millioner kroner fra CCS Finansiering AS, et selskap eiet 100 prosent av Oslo kommune. Det sistnevnte lånet ble etablert i forbindelse med Celsio-transaksjonen. Lånene ble transportert fra Oslo kommune til CCS Finansiering AS 15. desember 2022. Alle lånene er avdragsfrie og har en klausul om at dersom årsresultatet for konsernet viser underskudd etter belastede renter, skal renten reduseres med enten underskuddet eller til 0. Reduksjonen er endelig og rentebeløpet skal ikke betales på et senere tidspunkt. For nærmere omtale se note 9.1 i konsernregnskapet.

CCS Finansiering AS’ preferanseaksjer

CCS Finansering AS har per 31.12.2022 skutt inn 189,7 millioner kroner som preferansekapital i Hafslund Oslo Celsio. Preferanseaksjene har rett til en andel av eventuell meravkastning i CCS-prosjektet frem til 2051, men gir ikke stemmerett, rett til ordinært utbytte eller andre økonomiske fordeler.

CCS Finansiering AS vil skyte inn preferansekapital i takt med kapitalbehovet i CCS-prosjektet, oppad begrenset til 2,1 milliarder kroner.

Konsernet har regnskapsmessig klassifisert preferanseaksjene som gjeld og vil klassifisere fremtidige innskudd av preferansekapital tilsvarende. For nærmere omtale se note 4.1 i konsernregnskapet.

Eierstyring

Oslo kommune eier 100 prosent av aksjene i morselskapet Hafslund AS. Styret har vedtatt prinsipper for eierstyring og selskapsledelse basert på kravene gitt i Norsk anbefaling – eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021 (NUES-anbefalingen) og Oslo kommunes prinsipper for god eierstyring av aksjeselskaper. Prinsippene skal støtte opp om eiers resultatmål og bidra til langsiktig verdiskaping, samt sikre eiers og andre interessenters tillit til styret, ledelsen og selskapet. Hafslunds prinsipper for eierstyring og selskapsledelse (corporate governance), og en redegjørelse om foretaksstyring i henhold til regnskapsloven § 3-3b, er tilgjengelig på www.hafslund.no.

Styrets arbeid

Hafslunds styre består av åtte medlemmer, hvorav tre er valgt av de ansatte. Det er i dag fire kvinnelige og fire mannlige styremedlemmer. Det var ingen endringer i styresammensetningen i 2022, men de ansattvalgte styremedlemmene Håkon Rustad, Vegar Kjos Andersen og Ingvild Marie Rikoll Solberg ble innsatt fra 1. januar 2022.

Styret i Hafslund arbeider i henhold til vedtatt styreinstruks. Det er enighet i Hafslund om ikke å etablere en bedriftsforsamling. Styret er følgelig direkte ansvarlig overfor generalforsamlingen. Styrets kompensasjonsutvalg forbereder styrets saker for vurdering og vedtak om kompensasjon og andre tilknyttede forhold til selskapets ledende ansatte. I 2022 bestod kompensasjonsutvalget av Alexandra Bech Gjørv (leder), Bente Sollid Storehaug, Bård Vegar Solhjell og Håkon Rustad. For mer informasjon om godtgjørelse til ledende ansatte og styremedlemmer, og styrets erklæring og fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, vises det til note 7.1 Godtgjørelse til ledende ansatte og styremedlemmer. Styrets revisjonsutvalg støtter styrets arbeid med regnskapsavleggelse og internkontroll. Revisjonsutvalget består av Bjørn Erik Næss (leder) og Mari Thjømøe. Revisjonsutvalget tilfredsstiller kravet om at minst ett medlem skal være uavhengig av konsernets virksomhet og ha kvalifikasjon innen regnskap eller revisjon. De enkelte styremedlemmers erfaring og kompetanse er beskrevet i omtalen av styret.

Styret avholdt åtte ordinære styremøter i 2022, fem ekstraordinære styremøter og en styresak på e-post. Styret har gjennom fjoråret vært spesielt opptatt av den anstrengte kraftsituasjonen i Europa, kjøpet av Hafslund Oslo Celsio og finansieringen av karbonfangstprosjektet på Klemetsrud, kapitalstyring, rammevilkår, videreutvikling av strategi og muligheter for ytterligere vekst. Organisasjonsarbeid, risiko og utvikling av kompetanse var også sentrale temaer i styrebehandlingen. Styrets arbeid skal bidra til å sikre utvikling av konsernet til det beste for eiere, ansatte og øvrige interessenter.

Som del av konsernets forsikringer er det tegnet forsikringer for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner, med samlet forsikringssum på 200 millioner kroner.

Morselskapet Hafslund AS

Morselskapet Hafslund AS (tidligere Hafslund Eco AS) omfatter konsernledelsen og konsern- og støttefunksjoner. Konsernets gjeld er hovedsakelig plassert i morselskapet. Selskapets inntekter består i hovedsak av renteinntekter og mottatt utbytte. Hafslund AS hadde et driftsresultat (EBIT) på -89 millioner kroner (-85 millioner kroner) og netto finansposter på 2 089 millioner kroner (1 690 millioner kroner) i 2022. Årsresultatet for 2022 ble 2 072 millioner kroner (1 668 millioner kroner).

Utbytte og disponering av resultat

Utbytte fastsettes årlig i samsvar med eier og på en slik måte at konsernets kapitalbehov og kredittkvalitet ivaretas. Styret har gjennom året fortløpende vurdert konsernets markeds- og driftsforhold, egenkapital- og likviditetssituasjon og utbyttekapasitet. På bakgrunn av dette har styret besluttet å foreslå et utbytte for regnskapsåret på 1 500 millioner kroner som behandles i ordinær generalforsamling. Utbyttenivået reflekterer konsernets egenkapitalsituasjon, likviditet og fremtidsutsikter. Styret foreslår følgende disponering av Hafslund AS’ årsresultat:

Årsresultat i selskapsregnskapet til Hafslund AS

Årsresultat i selskapsregnskapet til Hafslund AS		2 072 millioner kroner
DISPONERINGER:
Avsatt utbytte fra Hafslund AS til Oslo kommune		1 500 millioner kroner
Til/fra annen egenkapital		572 millioner kroner

Forutsetningen om fortsatt drift

I samsvar med regnskapslovens krav bekrefter styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift, og at denne forutsetningen er til stede.

Hendelser etter balansedagen

Den 16. mars 2023 ble det avtalt mellom Hafslund Eco Vannkraft Innlandet AS og Eidsiva Energi AS at det ansvarlige lånet på 1 917 millioner kroner skal betales tilbake til Eidsiva Energi i sin helhet 14. april 2023 ved en ekstraordinær nedbetaling.

Fremtidsutsikter

De siste årene har vært preget av store endringer og til dels uforutsette utfordringer. Imidlertid er Europa og Norges behov for betydelige økninger av fornybar energi og økt selvforsyning en langsiktig utfordring som med sikkerhet vil prege de kommende årene. Hafslund har gode forutsetninger for å gi betydelige bidrag og å sikre stabil forsyning av fornybar energi er kjernen i hva konsernet driver med.

Økt geopolitisk spenning, et endret trusselbilde, økt volatilitet i råvaremarkeder og større usikkerhet er noe Hafslund forventer å måtte forholde seg til i mange år fremover. Hafslund vurderer den fysiske sikkerheten rundt konsernets anlegg og beredskap, samt IKT- og cybersikkerhet som sentrale fokusområder. Konsernet merker også implikasjonene av høy inflasjon og anstrengte leverandørkjeder i konsernets prosjekter og utbyggingsvirksomhet. Risiko, forebyggende sikkerhetstiltak og kontinuerlig vurdering av framtidsscenarier vil vektlegges sterkt i styrets arbeid i årene som kommer.

Fremover vil Hafslund skape fornybar energi fra en bredere portefølje – med energi fra vann, vind, sol, vannbåren varme og kjøling. Konsernets portefølje med betydelige eierskap i vannkraft, fjernvarme, nett, fiber og fornybare vekstinitiativer gjør Hafslund sterkt posisjonert til å skape muligheter på tvers av verdikjeder. Partnerskap er en viktig modell for konsernet og Hafslund samarbeider med aktører med komplementær kompetanse for å realisere nye initiativer. Etter oppkjøpet av Hafslund Oslo Celsio er Hafslund et energi- og infrastrukturkonsern, og konsernet tar en rolle i å utvikle et grønnere og smartere Oslo.

Energi- og klimautfordringer er dominerende i den offentlige debatten, og endringer i rammevilkår og skattebestemmelser får stadig implikasjoner for konsernets virksomhet. Skatteskjerpelsene høsten 2022 ble innført uten videre konsekvensutredning, og Hafslund mener det finnes innretninger som gir bedre måloppnåelse på tvers av energipolitiske, næringspolitiske og finanspolitiske målsettinger for Norge. Som nevnt innledningsvis, mener Hafslund at innretningen av de nye skattene er uheldig fordi de begrenser selskapenes evne til å bringe ny kraft til et anstrengt marked, fordi de fører til høyere priser på langsiktige kraftkontrakter til kundene, og fordi de i stor grad vanskeliggjør hensiktsmessig risikostyring og prissikring i en bransje der dette er svært viktig. Hafslund vil fortsette med å bruke sin dype innsikt i kraftmarkedet, og breddeforståelse gjennom et stort kontaktnett og engasjement i mange samfunnssektorer, til å delta i den offentlige debatten med kunnskap og perspektiver på hva som er nødvendig for å muliggjøre rask og storstilt utbygging av fornybar energi og et stabilt kraftprisnivå som opprettholder attraktiviteten til Norge som vertsland for grønn industri og nye grønne arbeidsplasser.

I et lengre tidsperspektiv forventer Hafslund at kraftprisene kommer ned fra de nivåene som har vært gjeldende i 2022. Imidlertid er det fundamentale forhold som taler for at prisene vil forbli på et høyere nivå enn det som er sett historisk. Hafslund støtter myndighetenes bidrag for å lette kostnadsbyrden ved høye kraftpriser for både næringslivet og privatpersoner. Konsernet startet med direktesalg til næringslivet 1. januar 2023 etter endring av grunnrentebeskatning på fastprisavtaler til næringsliv.

Den mest holdbare løsningen på energikrisen og den tilhørende priskrisen er imidlertid mer fornybar energi og energieffektivisering. Vekst i fornybarnæringen er helt sentralt for å muliggjøre grønn omstilling, og smartere løsninger som kobler teknologi, infrastruktur, energi og byutvikling er nødvendig for at Norge og Europa skal gå fremtiden i møte på en bærekraftig måte. Hafslunds mål er å være et fornybart energi- og infrastrukturkonsern i vekst, som utnytter sin kompetanse til å ta en aktiv rolle i å løse noen av samfunnets største utfordringer. Samtidig skal konsernet sikre god lønnsomhet og evne til å betale et betydelig utbytte til eieren, Oslo kommune.